Verdens helseorganisasjon meldte for tre år siden at alkohol dreper flere enn aids, tuberkulose og vold til sammen (kilde 1).

Ofte føler jeg meg som en moralist som på død og liv skal tvinge mitt avhold på andre. Det hater jeg.

Derfor må jeg innledningsvis si; Jeg tilhørte et mindretall som aldri håndterte alkoholen, men jeg er ikke av den formening at mindretallet skal diktere et flertall. Jeg ønsker altså ikke å ta lørdagspilsen eller vin-kos fra folk. Imidlertid ønsker jeg at vi tematiserer hvilke skader og konsekvenser alkohol gir samfunnet, brukere, venner, familie og barn - og møter utfordringene med målrettede tiltak. 

En internasjonal og nasjonal katastrofe

Når tre millioner personer på verdensbasis dør av alkohol årlig er det, etter mitt syn, en internasjonal katastrofe. Selv om det er litt på siden velger jeg å minne om at etter 18 måneder med korona, er antall døde på verdensbasis i overkant av fire millioner. Vanligvis dør 4,5 millioner personer av alkohol i samme tidsrommet. Imidlertid utløser alkoholdødsfall svært sjelden inngripende nasjonale tiltak og pressekonferanser.

Selv om Norge på mange områder har en ansvarlig alkoholpolitikk, betyr ikke dette at vi ikke har utfordringer, eller kan bli bedre. For to år siden sa helsedirektoratet at vi de neste ti årene i Norge, forventer 11.000 dødsfall knyttet til alkoholbruk. I tillegg er alkohol overrepresentert i skader, selvmord og selvmordsforsøk. 

Alkoholbruk gir folkehelseutfordringer

En kunnskapsbasert alkoholpolitikk må basere seg på kunnskap og fakta. Helsedirektoratet kaller alkoholbruken i Norge en folkehelseutfordring, for vi vet veldig mye om alkoholens konsekvenser. 

Vi vet at hver fjerde sykehusinnleggelse er alkoholrelatert. 

Vi vet at alkoholen koster samfunnet nærmere 30 milliarder i året. 
Vi vet at dagens og morgendagens eldre drikker mer, og at dette vil medføre utfordringer i helsetjenestene fremover. 
Vi vet at 50.000 kvinner slås hvert år av en beruset person.
Vi vet at alkoholproblematikk blir grovt underbehandlet, kanskje så lite som én av tjue personer mottar helsehjelp for disse utfordringene. 

Selv om tallene er usikre antar vi at det hvert år fødes mellom 600 og 1300 barn med ulike former for alkoholskader. I tillegg anslår vi at mellom 140.000 og 240.000 barn har foreldre som har et alkoholproblem. Mange av disse barna får selv utfordring med rus eller psykisk lidelse. Bak disse kalde faktatallene er naboer, venner, familie, barn og kollegaer. 

Vi skylder alle som direkte eller indirekte rammes å snakke mer om løsninger.

Vi snakket mye om sårbare barn under pandemien. Imidlertid synes jeg det har vært for lite fokus på hvordan vi skal hjelpe alle foreldrene med et alkoholproblem til å drikke mindre, eller annerledes.  

Vi trenger kunnskapsbaserte debatter knyttet til alkoholens betydning i samfunnet. Det er liten tvil om at Nasjonal alkoholstrategi 2021-2025 har fått mindre oppmerksomhet enn rusreformen fra både brukere, pårørende, fagpersoner, media og politikere. 
Selv om dette kanskje er naturlig, er det også trist fordi vi vet alkoholen skader flere og mer enn alle illegale rusmidler til sammen. At alkoholstrategien får lite oppmerksomhet bekymrer, - vi vet jo fra før at avstand mellom strategi og handling kan være stor.

Sammenhengen mellom pris, tilgjengelighet og forbruk 

Vi vet det er en årsakssammenheng mellom pris, tilgjengelighet og forbruk på befolkningsnivå. 

Mot slutten av 80-tallet fikk vi pappvin, og fra 1999 til 2017 økte antall polutsalg fra i overkant av 100 til 323. Samtidig fikk vi selvbetjente pol som nok gav noen av oss en følelse av at å handle på polet var omtrent som å handle brød og melk. Kombinert med at prisen på alkohol ikke økte i takt med andre varer, fikk vi økt kjøpekraft.

Summen av dette førte i perioden fra 1995 til 2008 til at alkoholforbruket økte med 40 prosent. Noe av økningen kan nok henge sammen med nedgangen i egenproduksjon (hjemmebrenning) og smuglersprit. Uansett bør utfordringene vi har i dag møtes med målrettede tiltak. 

Selv om forbruket har gått ned de siste ti årene, er nedgangen i den yngre del av befolkningen størst. Eldre drikker mer nå enn i tidligere generasjoner. Skadeomfanget knyttet til dagens forbruk er for stort, det rammer for mange, og for mye. Mange av bekymringene tematiseres også i Nasjonal alkoholstrategi 2021-2025. Samtidig erfarer vi at alkohol og avgifter ofte blir forhandlingskort i politiske allianser og forhandlinger. 

Vi har gjennom internasjonale avtaler forpliktet oss til å redusere forbruket med ti prosent. Kan vi forvente å klare dette med dagens alkoholpolitikk? Helsedirektoratet har for eksempel foreslått økt pris på alkohol og utrede om vinkartongen skal fjernes. Hva mener politikerne egentlig om det? 

Vi må tåle å snakke annerledes om helseskadelig alkoholbruk

Jeg røyker. Når jeg forteller til folk rundt meg, eller helsepersonell, at jeg har halvert forbruket mitt med nikotin, er ofte responsen: "Så bra, tenker du på å slutte nå da?" Det er nemlig opplest og vedtatt at det er usunt å røyke. i tillegg lukter det vondt og det styrer livet ditt. Hvilken respons vil vi gi den som sier det samme om alkohol? Tør vi introdusere livslangt avhold som en løsning? Vi vet forskning peker på skade ved røyk, imidlertid knytter forskning også over 60 somatiske sykdommer til alkohol. 

Tør vi si til den som koser seg med vinen sin at én av fire sykehusinnleggelser skyldes folk som har kost seg med vinen sin litt lenge og litt mye? Snakker vi om hvilke behandlinger sykehus må nedprioritere på grunn av alkoholskader?

God alkoholpolitikk er god helsepolitikk 

Burde vi vært flinkere til å drøfte de etiske utfordringene knyttet til politisk hestehandel om alkohol - når vi vet konsekvensene av økt forbruk for brukere, venner og familie? Hvordan skal vi i fremtiden sørge for brede ansvarlige politiske allianser som trygger opp under en ansvarlig alkoholpolitikk - som ikke til stadighet utfordres og utvannes av populistiske grunner? 

I neste uke skal jeg til Arendal. For meg blir dette første gang jeg er til stede under Arendalsuka. Det har egentlig aldri fristet, det blir litt for mye folk for en edru, sosialt klønete fyr. Grunnen til unntaket er at jeg skal delta i en debatt om alkohol. Imidlertid vet jeg at temaet alkohol i valgkampen er som å ro fra Bømlo til England med strikkepinner midtvinters; Et håpløst prosjekt. Så jeg er spent på utfallet

Vi vet at alkohol som tema i valgkampen er utfordrende. Politikere med ambisjoner om stortingsplass vil mye heller diskutere bompenger enn å snakke om at kanskje 1000 barn fødes med alkoholskader i Norge hvert år. Hvorfor tematisere ikke fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske konsekvenser av alkoholpolitikken vår? 

Kan det være slik at et standpunkt om streng regulering og høyere  alkoholavgift i noen valgkretser og politiske miljø (med sort belte i Nachspiel), er jevngodt med politiske selvmord?

Slik burde det ikke være. Når helsedirektoratet sier at vi forventer 11 000 alkoholrelaterte dødsfall de neste ti årene kan vi ikke overse det i valgkampen. Vi trenger å få vite hvordan politikerne vil få disse tallene ned.

Vi trenger å synligjøre at bak tallene og statistikken er det brukere, naboer, familie, venner og barn som lider!  

Sentralt for meg i debatten blir nok spørsmålet: Hvordan kan vi sørge for en etisk, ansvarlig, kunnskapsbasert alkoholpolitikk som reduserer de negative konsekvenser i dag og i fremover?

Bagatelliseres alkohol i valgkampen?

Onsdag 18. august, under Arendalsuka, har bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet et arrangement klokka 13.00 - 14.15 om alkoholens plass i valgkampen. Du kan følge streamingen av arrangementet på Fagrådets Facebook-side @rusfeltet eller møte opp fysisk på taket av Tyrili Arena i Vesterveien 3 i Arendal sentrum. 

Se også den helt ferske videoen om alkohol som Fagrådet har laget i samarbeid med Ellevill produksjon: