Eksplosiv vekst i beslag av MDMA
I 2017 ble det beslaglagt 22 200 tabletter og cirka 4,8 kilo MDMA-pulver og krystallinsk materiale fordelt på 558 beslag. I følge en rapport fra Kripos beslaglegges MDMA stadig oftere.
Økning siden 2010
Etter å ha vært svært populært rundt år 2000 var det i 2010 få MDMA-beslag i Norge og Europa for øvrig. Markedet har deretter tatt seg betydelig opp igjen. Produksjonen skjer i hovedsak i Nederland og Belgia der flere store produksjonssteder er oppdaget og destruert de siste årene. En rekke av MDMA-beslagene er postforsendelser beslaglagt av tollvesenet, der stoffet er bestilt over internett.
Narkotikastatistikken viser at det i første halvdel av 2017 var en økning på 18 prosent i antall beslag sammenliknet med første halvdel av 2016. De beslaglagte mengdene er også høyere enn de to foregående årene.
Antall beslag må sees i sammenheng med innsatsen og prioriteringer i relasjon til brukermiljøene. Kripos er likevel av den oppfatning at større endringer i tallmaterialet for enkelte stoffer gir uttrykk for en reell endring i tilførsel og misbruk.
Politiet og fagfolk er bekymret
Politiets store beslag av MDMA bekymrer Kripos. MDMA kan komme i både pille- og pulverform (bildet). Sistnevnte likner brunt sukker, og blir stadig mer populært.
Hva er MDMA?
MDMA (3,4-metylen-dioksi-metamfetamin) ble patentert i 1913 som et appetittdempende middel. Stoffet ble imidlertid aldri markedsført. MDMA kom på narkotikalisten i Norge i 1986, og ble kjent i rave- og house-miljøene som Ecstasy (MDMA er det primære virkestoffet i Ecstasy). En vanlig brukerdose dose MDMA er på 50 – 150 mg. Dette er uavhengig av om MDMA kommer fra ecstasypiller eller krystaller/pulver. MDMA/Ecstasy er også kjent under gatenavn som Emma, Molly, E, X og Knips.
Kilde: Rustelefonen
Dagbladet intervjuet nylig leder av Rustelefonen Sturla Johansen som også er bekymret; - MDMA blir nå omtalt på en måte som er med på å ufarliggjøre stoffet. Dette er bekymringsfullt, fordi det kan medføre at MDMA når ut til miljøer som har liten eller ingen erfaring med illegale stoffer fra før. Som ved forrige bølgetopp, rett etter årtusenskiftet, er nok MDMA-bruk fremdeles knyttet til ungdom og unge voksne som går på byen for å danse, men det er ting som tyder på at stoffet også er i ferd med å nå ut til folk utenfor disse miljøene.
Risiko for å få i seg feil stoff
MDMA og ecstasy gir økt puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Fysisk aktivitet, som dansing, forsterker disse faktorene. Resultatet kan bli overbelastning på hjerte og kretsløp, som kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneblødning. Personer med hjertefeil er spesielt utsatt, men det kan også skje friske personer.
Miljøene som produserer stoffene er gjerne kyniske og den største faren for brukerne er at pulveret/pillene er mer potente/sterkere enn antatt. Det vil også ofte være forurensningsstoffer og tilsetningsstoffer i MDMA som brukerne ikke kjenner til. Risikoen for å få i seg feil stoff er alltid der. Dette har ført til overdoser og dødsfall til tross for at MDMA ikke er spesielt dødelig. Stoffet i ren form er heller ikke veldig avhengighetsdannende, ifølge Rustelefonen. Den største problematikken knytter seg til bivirkninger som angst- og depresjonsproblemer.
Overdosegrensen for MDMA varierer fra person til person. Farligheten øker ved å kombinere med andre rusmidler. Vanligste dødsårsak er ekstrem overoppheting og vannforgiftning. Vannforgiftning skyldes økt svetting med salttap kombinert med stort vanninntak uten salttilførsel.
MDMA som medisin?
MDMA kan også brukes i medisinsk behandling mener enkelte fagmiljø. Psykolog og forsker Pål-Ørjan Johansen er en av dem som har arbeidet i flere år for å dokumentere dette. Han mener det er viktig å skille mellom et rusmiddel av uklar dosering og renhet og et forsvarlig framstilt legemiddel brukt i medisinsk kontrollert behandling.
Ideen om å bruke MDMA i terapi er imidlertid kontroversiell og forskningen har blitt kritisert kraftig for manglende publiseringer og forskningsmessige svakheter.