"Alle" vet at løslatelse er et kritisk punkt, men i løpet av 15 år har nesten 500 mennesker dødd av overdose i løpet av noen uker etter løslatelse, og de fleste i løpet av den første uka.

På lanseringsseminaret gikk senterleder ved Seraf, Thomas Clausen, gjennom en introduksjon til temaet.  Internasjonalt dør ca 100 000 pr år av overdose, mens det i Norge i 2015 døde 289. De fleste er under 50 år, men gjennomsnittet er ca 40 år. Etter selvmord er overdose den hyppigste dødsårsaken blant unge menn. 8 av 10 dødsfall skyldes opioider ofte i kombinasjon med andre ting. Overdose fører til respirasjonhemning og oksygenmangel. Risikofaktorene for overdose er mange, deriblant er løslatelse fra fengsel.

Forskerne Anne Bukten (bildet) og Marianne Stavseth gikk så gjennom tallene fra studien. Studien har koblet sammen løslatelsesregisteret og dødsårsaksregisteret i perioden 2000 til 2015. Det dreier seg om så mange som ca 100 000 løslatelser hvor de finner at ca 500 dør av overdose. Tidligere er det gjort studier som viser at ca 50% av innsatte har et omfattende rusproblem før de settes inn. Med omfattende menes daglig bruk. Det er bruk av Cannabis som topper og følges av benzodiazipiner, amfetamin og LAR-medikamenter. Ca 10% hadde brukt opiater daglig i perioden før soning. Forskerne fant ut at det er de første dagene hvor flest dør. Så mange som nesten 40% av overdosedødsfallene skjer første uka og så blir det færre. Av det samlede antall dødsfall etter løslatelse er så mange som 85 % overdosedødsfall.

Det ligger mye materiale som forskerne ennå ikke har rukket å gå gjennom. Det gjelder for eksempel om noen fengsel skiller seg ut og om personene dør i nærområdet til fengselet eller om de er kommet hjem til sine hjemkommuner.

Forskerne hadde noen forslag til tiltak for å forebygge overdoser. 1 av 5 innsatte er i risiko. De som er i risiko er ofte kjent for fengsel og helsetjenesten. Forskerne anbefalte tjenestene å tematisere ved å spørre de innsatte om risiko. Det viste seg at hvis "noe" er igangsatt før løslatelse så reduseres risikoen. "Noe" er ofte behandling. Behov for samarbeid og samtidig innsats ble også pekt på. Det er heller ikke noe nytt og debatten bar noe preg av "å skylde på andre". Bolig mangler, det er ingen som møter den løslatte i porten, andre vil ikke forplikte seg til samarbeid, fengselet kan være langt vekk fra hjemkommunen og lignende. Behovet den løslatte har til å "markere" løslatelsen med en rus ble også tatt opp. "Elefanten i rommet" kalte professor Helge Waal det. Han ble raskt motsagt av leder i Wayback, Johan Lothe; de aller fleste vil vekk fra rusen, men for mange er det en lang vei når du skal skaffe deg helt nytt nettverk. "Vi er ikke stolte av historiene våre, men vi er stolte av at de er historie" avsluttet Lothe.

Selv om studiene kanskje ikke ga det helt overraskende svaret så har vi nå fått forskning som  bekrefter at innsats ved løslatelse kan være avgjørende for liv og død. Som en konsekvens av dette må vi kanskje slutte og skylde på hverandre. Kanskje må vi bevege oss inn på hverandres arenaer fremfor å kreve av hverandre. Stifinnerprosjektene er gode eksempler på tiltak som virker.