Bruker- og pårørendeorganisasjonene slår ring om praksis i Bergen
Bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet har i dag publisert en artikkel på sine nettsider der de slår ring om praksisen på Bergensklinikken.
Organisasjonene har de siste årene samlet seg i flere enkeltsaker der de ønsker å understreke enighet og samhold i prinsipielle saker. Alle organisasjonene er medlemmer i Fagrådet og vi gjengir artikkelen i sin helhet.
"Avhengighet til rusmidler er eneste diagnose som tidfester et tidspunkt for når pasienter skal være friske, om det er 6 uker, 3, 6, 9 eller 12 måneder. I en årrekke har rusfeltet kjempet for en mer fleksibel praksis der pasientene ikke blir utskrevet dersom de viser symptomer på sin lidelse.
Et samlet nettverk av bruker- og pårørendeorganisasjoner slår nå ring om praksisen på Bergensklinikken. Praksisen, slik den fremkommer i media, ligger innenfor god, klinisk praksis. Ordningen gjør det lettere å komme raskt tilbake i døgnbehandling og sørger for mindre byråkrati. Vi som bruker- og pårørendeorganisasjoner berømmer denne måten å tenke på.
God praksis er å være fleksibel
Faglige retningslinjer anbefaler fleksibilitet og individuelle vurderinger. Det er gode, faglige grunner for ikke å skrive ut ruspasienter når de mister motivasjon eller får tilbakefall. Den samme praksisen finner vi igjen i psykisk helsevern der det ville vært uhørt og også ufaglig om en institusjon skrev ut en pasient som viser et forverret symptombilde med selvskading eller psykosesymptomer.
Krevende etiske dilemma
Ansatte i avdelinger for rusbehandling står ofte oppe i vanskelige etiske dilemma knyttet til vurderinger for utskrivninger. Grensene for når en skal «gi opp» en behandling i møte med de høye kravene til beleggsprosent er utvilsomt utfordrende. Når handler det om beleggsprosent og når handler det om god pasientbehandling?
Dette er problemstillinger som ikke bare er aktuelle for Bergensklinikken, men for hele spesialisthelsetjenesten TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Det handler om individuell tilrettelegging av behandlingstilbud og ikke minst kunnskapen om avhengighet. Hvordan forstår vi avhengighet og hva den fører til av ambivalens og selvforakt?
Vi har forståelse for at økonomi også er et fag og spiller en sentral rolle i behandlingstilbudet til pasienter med rusproblemer. Men dersom praksisen som er etablert reverseres, og økonomisk tankegang blir rådende alene, så vil det garantert ikke være god samfunnsøkonomi på sikt. Det vil også øke menneskelig lidelse.
Moralisme har i stor grad preget samfunnets møte med personer med rusproblemer
Vi frykter at gamle moralistiske holdninger henger igjen og at vi må gjennom en omkamp etter hendelsene i Bergen. Praksisen som to ledere nå er suspendert for, er etablert etter mange års kamp for å tilpasse systemet til pasientens beste. Dersom pasientene mister behandlingsplassen og havner bakerst i køen, som følge av et tilbakefall til rus, er sjansen for recovery mindre enn om behandlingsapparatet gir dem en ny sjanse.
Dette dreier seg om en gruppe mennesker som har opplevd at de fleste har gitt dem opp.
Vi frykter at tilnærmingen i Bergen skal spre seg til andre helseregioner og andre helsefaglige miljø med tilsvarende praksis og gi kraftig forringelse av behandlingstilbudet.
LMS – Landsforbundet mot Stoffmisbruk
A-larm – Bruker og pårørendeorganisasjon
MARBORG – Brukerorganisasjon på rusfeltet
FHN – Foreningen for human narkotikapolitikk
RIO – Rusmisbrukernes interesseorganisasjon
NORMAL – Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen
proLAR Nett – Nasjonalt forbund for folk i LAR
BAR – Barn av rusmisbrukere"