Organisasjonene bak dette oppropet krever at Norge følger opp FNs bærekraftsmål og WHOs ambisjon om å eliminere hepatitt C innen 2030 ved å:

  1. Utarbeide en nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C hvor forebygging og behandling sees i sammenheng som foreslått av Folkehelseinstituttet, ledende fagfolk og brukerorganisasjoner.
  2. Gi alle med kronisk hepatitt C tilbud om trygg og effektiv behandling, både for den enkeltes skyld, men også for å redusere smitte.

Les mer om brevet på rio.no

Leverbetennelse som følge av hepatittinfeksjon er et globalt helseproblem. WHOs visjon for hepatittområdet er: «En verden der det ikke skjer smitte av hepatitt og alle har tilgang til trygg og effektiv behandling». Som ledd i det globale arbeidet vedtok Verdens helseforsamling (WHA) i 2014 en resolusjon som oppfordrer alle land om å utarbeide nasjonale strategier for bekjempelse av hepatitt. Den norske regjeringen presenterte 15. juni 2016 en femsiders nasjonal strategi for arbeidet mot virale hepatitter. Virale hepatitter er en samlebetegnelse på flere forskjellige sykdommer forårsaket av hepatittvirusene A, B, C, D og E. Felles for alle virusene er at de angriper leveren.

Det påfallende er at strategien sier lite om nettopp bekjempelse av hepatitter. Særlig på hepatitt C – der flere andre land som Skottland, Canada og Frankrike har publisert tydelige strategier for å bekjempe epidemien, ligger Norge lavt.

Strategien skriver at vi har lave tall for hepatittsmitte i Norge, men anslagsvis 20 – 30 000 mennesker i Norge er smittet av Hepatitt C, 2/3 får kronisk infeksjon. Omtrent 80 prosent av smitten skjer som følge av deling av brukerutstyr for å injisere narkotiske stoffer. At strategien velger å omtale dette som lave tall kan lett tolkes til at dette ikke gjelder mannen i gata, men mer marginale grupper. Blant narkomane er viruset et alvorlig problem og minst 50 % av brukerne er rammet av kronisk hepatitt C-infeksjon.  I en opptrappingsperiode for rusfeltet undrer Fagrådet seg over ordvalget i strategien.

Kunnskapsutviklingen på behandling av hepatitt C har vært imponerende de siste årene, – der en før 2011 kun benyttet interferon og ribavirin for alle genotyper, til nå hvor vi har langt mer effektive medisiner med færre bivirkninger, som eksempelvis sofosbuvir, simeprevir og daklatasvir. (Legeforeningen har de siste årene publisert veileder for diagnostisering og behandling av hepatitt C, siste versjon – den syvende – kom våren 2016). De nye medisinene er imidlertid dyrere og kostnadsrammen per pasient ligger på ca 300 000 – 700 000 kroner, i noen tilfeller enda mer.

Den nasjonale strategien skriver om behandlingen av hepatitt B og C at den er kostbar, og at forebyggende tiltak har høy prioritet. Men den er også tydelig på at pasienter med kronisk hepatitt B og C må følges opp slik at rett behandling kan settes inn på riktig tidspunkt og viser til anbefalingene om legemidler i den omtalte veilederen fra legeforeningen.

Flere i fagfeltet reagerer også sterkt på strategien og er opprørte over at departementet har sett bort fra anbefalinger fra arbeidsgruppen som har jobbet med utkast til strategien i nesten et år. Anbefalingene fra arbeidsgruppen har vært ute til høring og departementet mottok 13 høringssvar. Likevel velger de å lansere en strategi som ikke inkluderer vesentlige forslag som også fikk støtte i høringsrunden.

Arbeidsgruppen har bestått av Norges fremste eksperter på forskning og behandling av hepatitt i tillegg til brukerorganisasjoner, folkehelseinstituttet og helsedirektorat. Blant andre Knut Boe Kielland (NKROP), Olav Dalgard (Ahus), Hanne Nøkleby (Folkehelseinstituttet), Torstein Bjordal (FHN), Ronny Bjørnstad (ProLAR) og Martin Blindheim (Helsedirektoratet) har vært i arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen foreslo en rekke tiltak knyttet til en handlingsplan der målet var å bekjempe hepatitt C. Det er mye å hente på å behandle smittebærere tidlig. Selv om pasientene kan ha hepatitt C i mange år før de får alvorlige symptomer vil de kontinuerlig være smittebærere. Derfor er det viktig med en grundig diskusjon knyttet til samfunnsøkonomien rundt det å heller bruke mye midler i en 5-10 års periode, på å behandle både unge og gamle smittebærere/kronisk syke. Da kan vi gi tilbud både via gatenære tiltak og sykehus, og som resultat få færre syke og færre smittede på sikt. For mange er det dessuten en stor belastning å vite at man har en kronisk sykdom med usikker prognose, spesielt fordi man også kan smitte andre.

Manglene i strategien er åpenbare og fagmiljøet har reagert sterkt. Så sterkt at flere av de fremste ekspertene på området har gått sammen og forfattet et brev til Helseminister Bent Høie, der de ber om at det nedsettes et utvalg som kan utarbeide en handlingsplan, slik det ble anbefalt i utkastet til strategi.

Fagrådet minner om verdenskongressen «5th International symposium on Hepatitis care in substance users», som foregår i Oslo 7.-9. september.

Les hele den nasjonale strategien mot virale leverbetennelser her…