Blogg: Hva er nå dette ettervernet det prates så mye om i rusfeltet?
Vi er i gang med en etterlengtet og nødvendig opptrappingsplan for rusfeltet. Mye av pengene som bevilges går til norske kommuner.
Som leder av en kommunal enhet som arbeider med å utvikle og gi tjenester til voksne mennesker med rusavhengighet er jeg veldig takknemlig for denne satsningen. Jeg ser at opptrappingen gir resultater i form av bedre tjenester for mennesker med rusutfordringer.
I rusfeltet hører jeg stadig oftere begrepet ettervern. Jeg har reflektert en del over hva dette er for noe. Jeg har diskutert begrepet med brukere fra ulike organisasjoner, fagfolk i kommuner og spesialisthelsetjenester og private organisasjoner. Min vurdering er at det er like mange oppfatninger om hva ettervern er, som det antall mennesker jeg har pratet med. Likevel høres det ut som, i debatter, at ettervern har et innhold som alle er enig i og vet hva er.
Min mening er at bruk av begreper der alle legger inn det innholdet de tenker er riktig for seg, har liten verdi med tanke på å få til konkrete endringer.
Alle i rusfeltet er enig i at vi skal utvikle bedre tjenester til de som har behov for tjenester. Hvis vi skal få det til, må vi tørre å være konkrete og slutte å bruke samlebegreper som i praksis ikke har noen betydning.
Norske kommuner gir tjenester til mennesker med rusavhengighet som ikke kun ønsker kommunale tjenester og eller kommunalbehandling. De gir tjenester til personer som ønsker behandling i spesialisthelsetjenesten, som ønsker arbeid og aktivitet- ordinære eller tilrettelagte, eller private eller offentlige, eller brukerstyrte eller ideelle. Kommunen gir tjenester alene og i samarbeid med andre aktører.
Flere kommuner tilbyr Mottaks og oppfølgingssenter (MO-senter) der personer kan ta kontakt store deler av døgnet eller hele døgnet. Det opprettes ulike mestringskurs, psykologtjenester, treningsterapi, musikkterapi, erfaringsansatte, behandlingstilbud, bo-oppfølging, LAR-utdeling, helsetjenester, aktivitetskontakter, samarbeid med brukerorganisasjoner og ideelleorganisasjoner for å nevne noe.
Det er brukere av tjenestene sammen med oppfølger/behandler i kommunen som setter sammen det opplegget som passer hver enkelt. Et godt hjelpemiddel for å få til dette på en god måte er verktøyet Individuell plan (IP) - særlig der hvor det er flere instanser inne i oppfølgingen/behandlingen.
Jeg ønsker at vi skal fortsette med den individuelle tilpasningen av tjenester til brukers behov. Min erfaring er at disse behovene er veldig ulike. Vi skal fortsette å bruke opptrappingsmidlene til å bygge de kommunale tjenestene til å bli enda bedre slik at vi i enda større grad har mulighet for å tilpasse tjenestene til hver enkelt.
Vi skal slutte å bruke begrepet ettervern uten et felles innhold da det er med å hindre utvikling og skape avstand mellom instanser i stedet for samarbeid og utvikling mot et felles mål om bedre tjenester innen rusfeltet.