Avkriminalisering kan skape nye anledninger til å tilby hjelp
Med nær 300 mennesker på ærverdige Bristol hotell hadde vi denne uken høringskonferanse om Rusreformen – fra straff til hjelp.
Kronikker og leserinnlegg har florert etter at rusreformutvalget ved utvalgsleder Runar Torgersen overleverte NOU til Helse- og omsorgsminister Bent Høie rett før jul.
– Det er første gang jeg opplever en reell offentlig samtale om en reform, sa ministeren. Diskusjonen oppfyller en del av reformens intensjon, så hiv dere på, fortsatte han.
Honnør til brukerorganisasjonene
Høie ga honnør til brukerorganisasjonene som har stått samlet om reformen. Han trakk spesielt fram Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk og Kenneth Arctander Johansen, leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, og takket dem for utrettelig og viktig innsats.
Fungerer straff?
Leder av NOU-utvalget Runar Torgersen understreket at straff er samfunnets sterkeste virkemiddel og at vi må ha solid begrunnelse for å bruke det.
The only purpose for which power can be rightfully exercised over any member of a civilized community, against his will, is to prevent harm to others.
John Stuart Mill, On Liberty (skadefølgeprinsippet)
Han fremhevet tre forhold som viktige i utvalgets vurderinger:
- Straff har ikke hindret utbredelse av narkotika
- Kunnskap om effekten av straff som hjelp viser små og usikre fordeler
- Erfaringer fra andre land gir ikke grunnlag for å anta at en dreining fra straff til hjelp vil øke bruken av rusmidler
Straffens negative sider er mange og derfor blir det et enkelt regnestykke, sa Torgersen. Han trakk spesielt fram sidene:
- Det umiddelbart onde, intensjonen om å gi pine og ubehag
- Stigma – straff er ment å være stigma
- Avledede rettsvirkninger som innreiseforbud, karrieremuligheter som blir stoppet
- Negativ individualprevensjon – straff som hjelp har liten effekt. Stigmaet eller “merket” av straff er mer destruktivt enn til hjelp
-Poenget med karrieremuligheter er ikke at vi anser politi- eller brannmenn som uegnet om de forteller at de i ungdommen prøvde hasj. Men vi dømmer folk som uegnet hvis de blir tatt. Er prinsippet at de som blir tatt er uegnet framfor de som ikke blir tatt, spurte Torgersen til latter i salen.
Utvalget har foreslått en modell uten administrative sanksjoner, men heller reaksjoner som skaper nye anledninger til å tilby hjelp. Utvalget har tenkt størst mulig grad av normalisering av respons framfor negativ særbehandling.
– Det å ikke kunne endre standpunkt er like uhygienisk som å ikke skifte undertøy
Helse- og omsorgsminister Bent Høie
Fire debatter
Høringskonferansen tok videre for seg fire tema:
- Fratas politiet muligheten til effektivt politiarbeid?
- Fravær av straff og sanksjoner – er det lurt?
- Hvordan møter vi unge og unge voksne på vei ut i illegal rusbruk?
- Er kommunene rustet til oppgaven som Rådgivende enhet for narkotikasaker?
Debattantene hadde forberedt seg grundig og det ble en bred diskusjon av de ulike temaene.
-Vi skal senke skuldrene og komme fram til enighet i denne reformen. Vi går inn i samtalen med respekt. Vi må møtes og snakke sammen og komme fram til noe bærekraftig.
Geir Jørgen Bekkevold, leder av Stortingets Helse- og omsorgskomité
De fire temaene vil bli sentrale i høringssvaret som vi vil avgi innen fristen 2. april. Fagrådet har årsmøtevedtak tre år på rad om at vi støtter intensjonen i reformen med å flytte samfunnets reaksjon på bruk og besittelse fra straff til hjelp. I tillegg har Fagrådet en klar retning gjennom arbeidsplanen som understreker at vi skal arbeide for en kunnskapsbasert ruspolitikk.
Fagrådet starter i dag arbeidet med vårt høringssvar. Under arbeidet vil vi være i dialog med medlemmene.