Stor spenning har vært knyttet til utredningen - og spesielt har debatten startet høyt etter at politidirektør Benedicte Bjørnland kom med sine utspill mot avkriminalisering

Rusreformens formål; å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølging.

Oversiktlig utredning med klare anbefalinger
Utvalget har diskutert straff på en god måte, de har en god redegjørelse for hvordan og hvorfor straff ER stigma og er ment å være det.

Utredningen er tydelig på at narkotika fortsatt er ulovlig. Alt av omsetning og beskaffenhet med narkotika ut over eget bruk er fortsatt straffbart. Stoff vil fortsatt bli beslaglagt.

Utvalget foreslår imidlertid ingen administrative sanksjoner - heller ikke ved gjentatte overtredelser. Holdningen fra utvalget er at målet er konstruktiv dialog framfor tvang og bøter. Utvalget peker også på at det ikke finnes forskning som tyder på av avkriminalisering vil føre til økt bruk.

Ved spørsmål om narkotika og ungdoms oppfatninger mener Torgersen at det er "en enkel pedagogisk øvelse å lære dem forskjell på avkriminalisering og legalisering. Det er ingen lovlige utsalg eller cafeer der du kan kjøpe stoff - ergo skjønner alle at det fortsatt er ulovlig med narkotika".

Kommunene blir vårt svar på Portugals nemnder. Utvalget foreslår at kommunene oppretter en rådgivende enhet for narkotikasaker. Alene eller i samarbeid med andre kommuner. Rådgivningsenheten skal ha tilgang til helsefaglig, (medisinfaglig, psykologfaglig og sosialfaglig) og erfaringsbasert kompetanse. De under 18 år må møte med foresatte.

Reaksjonene er tredelt;
a) møte for rådgivningsenheten
b) det gis generell info om forbud og skadevirkninger samt info om hjelpetilbud
c) ytterligere oppfølging og behandling basert på behov og ønske

Det er kun politiet som kan pålegge en person som tas for salg (erverv), besittelse og bruk til å møte for enheten, og det kreves ikke en rettslig forkynning. Det er nok at den som blir tatt blir fortalt og forstår at han skal møte.

Personlig bruk (mengdegrense) er satt til 5 gram heroin, kokain eller amfetamin, 1 desiliter GHB, 15 gram cannabis og 25 rusdoser legemidler.

Alkoholpåvirkede personer inngår i ikke i rapporten.

Uenighet om øvre mengdegrense for straffrihet
Utvalgsleder Runar Torgersen gikk gjennom hovedlinjene i utredningen der han også beskrev uenighet om øvre mengdegrense for straffrihet som skal gjelde for enkelte typer narkotika. Alle type stoffer er inkludert i utredningen. Utvalgsmedlem, politiinspektør ved seksjon for etterretning og forebygging, Politidirektoratet, Rune Solberg Swahn og Trine Funder Amundal, spesialist i rusmedisin ved St. Olavs Hospital HF i Trondheim mener grensen bør ligge vesentlig lavere enn det resten av utvalget er enige om.

Torgersen var tydelig på at konklusjonen på mengde har en praktisk tilnærming ut fra hva som er typiske brukerdoser. Utvalget har valgt det de mener er mest tjenlig ut fra en uformell høringsrunde til ulike miljø og virksomheter.

I tillegg til uenighet om mengdegrense er Swahn uenig i utvalgets tolkning av mandat ut i fra en forståelse der alternativer til avkriminalisering parallelt burde vært drøftet. Hans ønske er blant annet å opprettholde politiets avdekkingsfunksjon og herunder regler for ransakelse. Han peker spesielt på at samfunnet kan få svekket mulighet til effektiv retur av utenlandske borgere som begår narkotikakriminalitet.

Ikke nemnder, men kommunale rådgivere
I organiseringen av reformen mener utvalget at nemnder ikke er hensiktsmessig, ettersom Norge allerede har et velfungerende apparat ute i kommunene. Utvalget foreslår at hver enkelt kommune fritt kan organisere rådgivningsfunksjonen slik de mener er best. I stor grad vil kommunen allerede være i kontakt med mange av dem dette gjelder - og reformen kan derfor utføres uten alt for omfattende ekstrabevilgninger, mente utvalgslederen.

Det vil bli en oppmøteplikt til en kommunal rådgiver som skal bistå med informasjon, skaderisiko, hjelpetilbud og eventuelle henvisninger videre. Utvalgets forslag til ny lovtekst i helse- og omsorgstjenesteloven er;

§7-4 Rådgivende enhet for narkotikasaker
Kommunen skal ha en rådgivende enhet for narkotikasaker. Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer som er ilagt oppmøteplikt etter politiloven § 9c.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om den rådgivende enheten, herunder kompetansekrav, organisering og tjenestens innhold, inkludert formidling til og samhandling med andre tjenester.

Utvalget foreslår å bruke eksisterende journalsystemer. Dette er effektivt, men kan være krevende får å telle og systematisere erfaringer. En type koding må til for å hente ut viktig informasjon.

Åpner for å slette rulleblad
Utvalget åpner for å slette rulleblad for det som nå avkriminaliseres.

Utvalget var satt ned for å utrede:

  1. Mengde illegale rusmidler som skal falle inn under definisjonene av bruk og besittelse til eget bruk
  2. Hvilke tilbud/sanksjoner som skal gis ut ifra den enkeltes livssituasjon, alvorlighetsgrad av rusproblem og individuelle behov, herunder
    • overfor brukere som gjentatte ganger bryter forbudet om bruk og besittelse til eget bruk overfor bruker som ikke følger opp de tilbud/tidligere sanksjoner som er gitt
    • Hvorvidt og i så fall på hvilken måte, personer som bryter lov/forskrift grunnet beruselse eller påvirkning av alkohol, samt personer som får bistand av politi/ambulanse ved overdoser, skal inngå i modellen.
    • Om forsøk på anskaffelse av illegale rusmidler til eget bruk skal inngå i modellen.
    • Hvorvidt og i så fall på hvilken måte, dagens alternative straffereaksjoner, vilkår ved påtaleunnlatelse mv, som benyttes ved bruk og besittelse til eget bruk skal inngå i modellen.
    • I hvilken grad foreslåtte endringer i regelverk og foreslåtte tilbud og sanksjoner er i samsvar med prinsippet om samtykkebasert helsehjelp.

Medlemmer i rusreformutvalget:
Utvalgsleder:
Runar Torgersen. Førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet. Oslo
Medlemmer:
Henriette Sinding Aasen. Professor ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen. Bergen
Moses Deyegbe Kuvoame. Førsteamanuensis ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge. Ski
Mona Michalsen. Ruskonsulent i Søgne kommune. Kristiansand
Anne Helene Fraas Tveit. Seksjonsleder ved ruspoliklinikken, Lovisenberg Diakonale sykehus. Oslo
Trine Funder Amundal. Spesialist i rusmedisin ved St. Olavs Hospital HF. Trondheim
Sverre Martin Nesvåg. Forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR), Stavanger Universitetssjukehus HF. Sandnes
Kenneth Arctander Johansen. Informasjonsansvarlig i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO). Oslo
Wibecke Årst. Styreleder i MARBORG. Tromsø
Rune Solberg Swahn. Politiinspektør ved seksjon for etterretning og forebygging, Politidirektoratet. Ås

Sekretariat:
Tore Sørensen. Seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Sekretariatsleder. Nannestad
Alf Butenschøn Skre. Riksadvokatfullmektig ved Riksadvokatembetet. Oslo
Ingrid Rindal Lundeberg. Seniorforsker ved UNI Research Rokkansenteret. Oslo

Regjeringen vil gjennomføre denne rusreformen for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Bakgrunnen er erkjennelsen av at rusproblematikk i all hovedsak er en helseutfordring. Straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging.