Fylkesmennene konkluderte med lovbrudd i 18 av i alt 20 tilsyn i spesialisthelsetjenesten - og i sju av ti tilsyn i kommunene.

Trist lesning
Tilsynene ble ført med kommunale tjenester og med spesialisthelsetjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse i 2017 og 2018.

I spesialisthelsetjenesten var hovedfunnet fra fylkesmennene:
- utilstrekkelig kartlegging og utredning av pasienter.

Utredningen skal være bred, og kartleggingen skal omfatte pasientens eventuelle rusmiddelproblemer, somatisk helse, nettverk og pårørende, risikoatferd med videre. "Mangelfull utredning kan resultere i at pasientens lidelser og livsutfordringer, ut over den psykiske lidelsen, ikke kommer fram, og at behandlingen ikke blir tilpasset og helhetlig. I verste fall kan konsekvensen bli uforsvarlig pasientbehandling", skriver helsetilsynet i rapporten om spesialisthelsetjenesten.

Et eksempel rapporten trekker fram er at kartlegging og utredning av pasienters somatiske helsetilstand manglet eller var utilstrekkelig i over halvparten av DPS-ene. Funnene tilsier at en del behandlere neppe hadde godt nok grunnlag for å kunne vurdere eventuell sammenheng mellom pasientenes psykiske og somatiske tilstand. I noen DPS-er ble vurderinger knyttet til somatisk helse foretatt av ikke-medisinskfaglig personell.

Flertallet av helseforetakene hadde videre:
- en ledelse som ikke hadde tilstrekkelige rapporterings- og kontrollrutiner for å kunne avdekke sviktområder og iverksette korrigerende tiltak ved behov.

Alvorlige mangler i ledelse ga seg utslag i vilkårlig praksis, der det i stor grad var opp til den enkelte behandler å vurdere hva som var godt nok – også med hensyn til involvering av personell med rett kompetanse. At behandlere har selvstendig behandlingsansvar, fritar ikke ledelsen fra å følge med på tjenesteutøvelsen, er tilsynets tydelige konklusjon.

Forventer faglig forsvarlighet
Nå skriver Helsetilsynet at de forventer skjerpet ledelse på alle nivåer og at de løpende iverksetter tiltak som oppfyller kravene som ligger i faglig forsvarlighet. I denne sammenheng betyr det at:

  • Utredningspraksis i DPS skal gi grunnlag for tjenester av rett kvalitet til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse
  • Pasienter med psykisk lidelse og samtidig ruslidelse skal få samordnet og/eller integrert behandling. Dersom ruslidelsen diagnostiseres/behandles i TSB, må helseforetaket ha sørget for klar ansvars- og oppgavefordeling og oppfølging av at samhandlingen fungerer
  • Ledere i DPS følger med på tjenesteutøvelsen og skaffer oversikt over særskilte risikoområder
  • Ledere evaluerer og korrigerer praksis når resultatene ikke er slik de bør være
  • Ledere må særlig prioritere tiltak som sikrer at ruslidelser hos pasienter fanges opp og følges opp, at pasientene blir kartlagt og utredet for somatiske lidelser og at DPS har etablert en praksis som sikrer at pasientenes mindreårige barn får tilpasset oppfølging når det er behov for det.

Lovbrudd i sju av ti kommuner
Av de 88 tilsynsrapportene helsetilsynet har gått gjennom, har fylkesmennene konkludert med lovbrudd i sju av ti kommuner. Funnene gir grunn til uro - om brukere med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse får dekket behovene sine for tjenester, skriver Helsetilsynet i rapporten om kommunene.

Det varierte fra kommune til kommune hva som sviktet. I noen kommuner gjaldt det for enkelte tilsynstema, i andre kommuner var det svikt på flere. At 27 av de 88 kommunene ikke fikk påvist lovbrudd, viser imidlertid at det er mulig å gi et tjenestetilbud som er forsvarlig. De kommunene som har gode og trygge tjenester, har kompetente medarbeidere og en ledelse som følger med på arbeidet som blir gjort, og de legger til rette for at tjenestene som blir leverte, er forsvarlege.

Et av hovedfunnene i kommunene var:
- At situasjonen til brukerne ikke ble undersøkt for å få et helhetlig bilde på hvilke utfordringer og ressurser de hadde.

For at den enkelte skal få individuelt tilpassede og samordnede tjenester, må en kartlegge både rusmiddelbruk, psykisk og somatisk helsesituasjon samt utfordringer med å mestre å bo i egen bolig skriver helsetilsynet.

Et annet funn var:
- I mange kommuner ble tjenestene ytt lite planmessig

Det ble ikke satt mål eller satt i verk tiltak, og tiltak som var satt i verk ble sjelden evaluert. Dette kan føre til at tjenestene blir ytt ut fra hva den enkelte ansatte mener er rett, og på ulike måter. For
brukeren kan resultatet av mangelen på helhetlig kartlegging og lite planmessig tjenesteyting bidra til å forverre situasjonen snarere enn å bedre den.

Et eksempel fra en del kommuner er at brukere ikke fikk de tjenestene de hadde fått vedtak om, og at det kunne ta opptil tre måneder fra behov ble kartlagt til tjenesten ble satt i verk. I enkelte vedtak var tjenesteomfanget gitt med forbehold om at kommunen hadde kapasitet. Det gikk fram flere steder at ansatte og ledere visste at tildelte tjenester ikke alltid var tilstrekkelige for behovet til målgruppa, og at manglende ressurser var grunnen.

Funnene viser alvorlige svakheter i både i kommuner og helseforetak. Det er nedslående lesning. På den annen side har vi nå mer kunnskap om hva tjenestene konkret må jobbe videre med framover.

Les mer om funnene på Helsetilsynets nettside ved å klikke her