Det er 20 år siden rusreformen hvor rusbehandling ble en del av spesialisthelsetjenesten og rusmiddelavhengige fikk pasientrettigheter. Ruspolitisk har det vært både medvind og motvind disse 20 årene.

Rammevilkårene til mange aktører i rusfeltet har blitt endret den siste tiden, noe flere innledere belyste fra ulike perspektiver. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen satte standarden i sin åpning der hun tydelig understreket at "Det er like naturlig at fagutvikling skal skje på rusfeltet som på kreftfeltet". Hun ønsker mer forskning på rusfeltet og sa at "Mye av hjelpen vi gir hjelper ikke - derfor må vi ha mer kunnskap". 

Rønning-Arnesen omtalte "forebyggings- og behandlingsreformen" som elefanten i rommet siden den var ventet å komme i 2023, mens det er fortsatt høyst uklart når den vil legges frem for Stortinget.

Hun var ikke med på beskrivelser om at tilbudene i rusfeltet rakner og vektla regjeringens ambisjon om å fremme kvalitet og å ta nødvendige grep for bærekraftige endringer. 

Et økende forskningsgrunnlag

Psykologspesialist Eva Brekke fulgte opp statsrådens kunnskapspoeng, men ga også en tydelig tilbakemelding om at vi allerede har et økende forskningsgrunnlag og at vi vet mye om hva som virker godt i rusbehandling. Hun pekte blant annet på at selve premisset ved en del type forskning handler om det som er lett å telle, et premiss hun mener bør ettergås nærmere. Det som er viktig i forskning på rusavhengighet handler om en større bredde i tilnærmingen, sa hun. 

- Vi har økende kunnskap om hva som er god rusbehandling, men vi må gjøre mer av det vi vet virker. Vi trenger mangfoldige og fleksible tjenester som legger til rette for persontilpasning, timing og relasjon.

Eva Brekke

Professor Stian Biong støttet Brekkes beskrivelser om kunnskapsbehov og mente at et problem for rusfeltet er at ikke all kunnskap er anerkjent. "RCT-studier er ofte etisk vanskelig når folk står i vanskelige livssituasjoner", sa han.

Ruspolitikk

Et stort ruspolitisk høydepunkt var å dele ut Ruspolitisk pris for godt ruspolitisk arbeid til Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM).

Utdelingen ble etterfulgt av en ruspolitisk debatt med SV, Ap, FrP og Høyre. Partiene fikk dele sine oppfatninger om den ruspolitiske utviklingen med nedtrekk i plasser, avviklingen av fritt behandlingsvalg og større kommunalt ansvar. 

Helse- og omsorgskomiteen leverte to dager før konferansen sin innstilling på et representantforslag om å stanse nedbygging av døgnplasser i TSB. Alle partiene er bekymret, med regjeringenspartiene sammen med SV vil stemme mot forslaget. Deres svar er å følge situasjonen og eventuelt gå til tilleggsanskaffelse hvis ventetiden øker. Saken vil bli behandlet i Stortinget 13. mai.

Vi takker for engasjerte og sterke innlegg fra innlederne og for stort engasjement hos tilhørerne.

Vi minner om vår store todagers fagkonferanse på Lillestrøm 24.-25. september. Påmeldingen åpner om kort tid.