Vi støtter Rusreformen i vårt høringssvar

Publisert i Fagrådet

Vi støtter Rusreformen i vårt høringssvar

Under følger Fagrådets høringssvar på NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp i sin helhet.

Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon støtter rusreformens retning og intensjon om å flytte samfunnets reaksjoner på personlig bruk og besittelse fra straff til hjelp – og samtidig opprettholde forbudet mot narkotika og omsetning av dette.

Rusreformutvalget har levert en god og grundig utredning. Å flytte samfunnets reaksjoner fra straff til hjelp har vært et uttalt mål for Fagrådet, med bred støtte blant medlemmene gjennom vedtak på våre tre siste årsmøter.

Samfunnet har lang tradisjon med å tenke konsekvenser og sanksjoner i møte med folks rusbruk og rusproblemer. Utvalget utfordrer leserne til å løfte seg ut av sine vanlige tankespor og ta inn over seg kunnskap om straffens manglende effekt. Vi anerkjenner det grundige faglige arbeidet som utvalget har gjort i utredningen og hvordan de vektlegger normalitet i responsen.

Det er imidlertid viktig å påpeke at myndighetene har et særlig ansvar i å tydeliggjøre kunnskap- og begrepsforståelsen mellom avkriminalisering og legalisering. Vi ser at både voksne, fagfolk, media og ungdom ikke forstår forskjellen i begrepene og at dette bidrar til en rekke misforståelser.

Avkriminalisering kan skape nye anledninger til å tilby hjelp

Erfaringer fra praksis, som flere av våre medlemsorganisasjoner peker på, viser at å snu tilbudene fra sanksjoner til helsehjelp gir mer inkluderende og utviklende recovery-prosesser.

Å velge noe annet enn straff som reaksjon åpner for å kunne utvikle, styrke og prioritere bedre politifaglige, sosialfaglige og helsefaglige metoder. Metoder som vi mener kan fremme indre og mer varig motivasjon, framfor ytre forbigående motivasjon.

Rådgivende enhet for narkotikasaker

Utvalget foreslår at kommunene skal etablere (ikke nødvendigvis som fysisk enhet) en rådgivende enhet for narkotikasaker. Vi mener her at utvalgets forslag kan forbedres.

Utvalget vil gi kommunene stor frihet i utforming og gjennomføring. Vi mener at det ikke er tilstrekkelig. Det er i dag ulik kompetanse og ressurser i kommunene. Skal reformen lykkes er det etter vårt syn, avgjørende med ressurser, gode retningslinjer og tydelige kvalitetskrav.

Vi foreslår følgelig at ordlyden i bestemmelsene bør:

  1.  formulere et tydeligere oppdrag til kommunen og en tydeligere plikt til at rådgivende enhet for narkotikasaker oppsøker dem som ikke møter. Plikten må forankres i lov eller forskrift. Det er grunn til å tro at nettopp dem som ikke møter kan ha størst behov for tjenester. En slik plikt for helsetjenesten kan styrke det faglige arbeidet. Helt konkret flyttes plikten fra enkeltperson til rådgivende enhet for dem som ikke møter etter innkallelse. Konsekvensen av å bli «tatt av politiet» blir med andre ord at en får rett til hjelp. Det vil kreve en fleksibilitet i tjenestene og naturligvis koste i form av ressursbruk. De samfunnsmessige gevinstene og mulighetene i å fange opp tidlig, vil imidlertid være betydelige.
  2. angi en konkret tidsfrist (innen 10 virkedager) for gjennomføring av en rådgivende samtale, gjerne etter modell av Rask Rushjelp (som i Sandnes kommune)

Utvalget er tydelig på at det ikke må opprettes en egen organisatorisk enhet, men at det er funksjonene og den tverrfaglige kompetansen som er avgjørende. Fagrådet støtter den vurderingen.

Bestemmelsene bør imidlertid:

  • beskrive tydelige rutiner for hvem som har ansvaret for mottak, oppfølging og utkvittering av meldinger fra politiet
  • beskrive at helsestasjon for ungdom og uteseksjon kan være like relevante samtalearenaer for ungdom, som barneverntjenesten. (Barnevernet har i mange kommuner en smalere funksjon og er heller ikke definert å være et helsetilbud. Mange kommuner som Ringsaker med sin TIUR-modell, har utviklet gode tverrfaglige rutiner der ungdom i risiko kan ha kontakt og samtaler med både helsestasjon for ungdom, uteseksjon, politi og NAV ut fra behov)

Barn og unge under myndighetsalder

Mange av våre medlemmer er bekymret for om rusreformen vil påvirke det totale konsum av illegale rusmidler og da særlig blant unge under myndighetsalder og unge voksne. Flere er bekymret for de krevende livssituasjonene ungdommene opplever, og hvor tilfeldig kvaliteten er i hvordan de blir møtt.

Avkriminalisering bør medføre prioritering av forebyggende arbeid ved å:

  • utvikle nye nasjonale faglige retningslinjer for forebyggende arbeid. I dag eksisterer ingen kvalitetskrav eller retningslinjer. Å sikre kvaliteten i forebyggende arbeid er en naturlig konsekvens av rusreformen.
  • gi større åpenhet om at straff rammer skjevt ut fra klasse, sosial status og geografi
  • bidra til rolleklarhet mellom politi og helsevesen

Utredningen beskriver at foresatte til barn under myndighetsalder skal delta i samtaler med Rådgivende enhet i kommunen dersom politiet har avdekket rusbruk. Dersom ungdommen er under 16 år er deltakelse i tråd med øvrig lovgivning, men ettersom mange vil definere samtalen som helsehjelp, vil ungdom over 16 år, selv kunne velge om foreldrene kan få innsyn i sin helsesak. Denne problemstillingen må drøftes tydeligere.

Teksten i utredningen forutsetter at alle foresatte er gode ressurser for barna sine. Dette er som kjent dessverre ikke alltid tilfelle, og vi ser i stedet negative relasjoner eller ingen relasjon. Det kan være vold, overgrep eller egne rusproblemer hos foreldre som gjør det uhensiktsmessig at de skal delta i samtalen. Videre kan det være situasjoner der relasjonene er skadet eller ødelagte på grunn av atferdsproblematikk hos barn over tid. Dette bør lovforslaget ta høyde for.

Terskelverdier

Utvalgets forslag til terskelverdier er omdiskutert. Fagrådet tar ikke stilling til det konkrete forslaget om terskelverdier, men ser at utvalgets vurderinger er logiske, særlig knyttet til mennesker med alvorlig avhengighet. Lavere terskelverdier vil sende flere gjennom straffesystemet og er imot reformens intensjon. Dette er et prinsipp som gjelder alle aldersgrupper.

Vi mener imidlertid at kravet til hjelpeapparatet og intensiteten i hjelpetiltak må være tydelig sterkere når en møter på barn under myndighetsalder med denne mengden narkotiske stoffer. Reaksjonene må da være som vi foreslår i punktene over, der barna får rett til hjelp med tilhørende tett, fleksibel og kvalitetssikret oppfølging.

 

Oslo 25. mars 2020

Foto: Torhild Kielland

Tilbake til forsiden

2 Kommentarer

  1. Fake news?
    “Det er imidlertid viktig å påpeke at myndighetene har et særlig ansvar i å tydeliggjøre kunnskap- og begrepsforståelsen mellom avkriminalisering og legalisering. Vi ser at både voksne, fagfolk, media og ungdom ikke forstår forskjellen i begrepene og at dette bidrar til en rekke misforståelser.”
    Hvem er det som har etablert likhetstegn mellom avkriminalisering og legalisering i samfunnsdebatten?
    Politi, NNPF og Actis er kjent for urent trav. Etter og ha lest en del av høringsinnspillene finner jeg det urovekkende at “fagfolk” i alle retninger har spist dette rått. Av voksne, fagfolk, media og ungdom er det den yngre garde som trolig har enklest for og stille kritiske spørsmål til informasjon de tar til seg.

  2. Førstestatsadvokat Terje Nybøe om riksadvokatens “skal ikke” straffe bruk og besittelse fram til 1 juni.

    “- Det er selvsagt fremdeles straffbart, men i en periode må vi ha en litt annen praksis, sier Nybøe.
    Han sier prioriteringen eller ikke er til inntekt for nye syn i den pågående debatten om legalisering og rusreformen.”

    Om de med politimyndighet diskuterer legalisering har de heldigvis lov til det.

    https://www.dagbladet.no/nyheter/bruk-og-besittelse-skal-ikke-straffes/72335015

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies