Utilsiktede konsekvenser av Fritt behandlingsvalg

Publisert i Fagrådet

Utilsiktede konsekvenser av Fritt behandlingsvalg

Som direkte oppfølging av Arendalsuka, inviterte statssekretær Anne Grete Erlandsen nylig Tyrilistiftelsen og Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, til samtale om konsekvenser av ordningen Fritt behandlingsvalg.

Bakgrunnen for invitasjonen var uttalelser fra leder i Tyrili, Anders Dalsaune Jansen, om utilsiktede konsekvenser av ordningen.

Ulike kvalitetskrav, trussel mot mangfold i rusfeltet og en pasientstrøm som ser ut til å være utenfor kontroll var blant temaene som ble diskutert.

Konsekvensene for noen av institusjonene med avtale er;
– færre henvisninger
– lavere belegg
– at de ikke oppfyller de avtalefestede beleggskravene

Nyttig møte
Møtet ble gjennomført fredag 6. september og ble opplevd som nyttig for alle parter. Det var en god samtale om de bekymringene som oppleves ute i feltet. På møtet deltok foruten statssekretær Erlandsen, seniorrådgiver Christian Sohlberg og avdelingsdirektør Kai Rune Furberg. Tyrilistiftelsen møtte med leder Anders Dalsaune Jansen og nestleder Camilla Fjeld. Leder, Jan Gunnar Skoftedalen, møtte for Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon.

Fritt behandlingsvalg innenfor Tverrfaglig Spesialist Behandling (TSB) ble innført i 2015. Ordningen var en utvidelse av datidens Fritt sykehusvalg. Ordningen skulle ta i bruk restkapasitet hos ideelle aktører og nye aktører kunne levere spesialisthelsetjeneste så fremt de ble godkjent av HELFO. I dag er det 7 institusjoner med HELFO godkjenning innen TSB.

Det var mange som uttrykte bekymring under de ulike høringene i 2014/15. Helseforetakene var sterkt i mot. Brukerorganisasjonene var mer positive. Fagrådet var positive, men var opptatt av at departementet måtte følge godt med på eventuelle utilsiktede virkninger av ordningen.

Ulike kvalitetkrav
Det er ulike kvalitetskrav for dem som har avtale med de regionale helseforetakene og de som har avtale med HELFO. Døgnprisen er svært ulik. For HELFO-plasser er prisene så lave at det er vanskelig å drive med tilstrekkelig god kvalitet. Flere av tilbydere får et konserntilskudd for å få dette til å gå rundt. Det er selvfølgelig ikke ulovlig.

Mangfold i feltet
En av styrkene innenfor TSB er at det finnes en rekke mindre institusjoner med ulik faglig tilnærming. Men som liten institusjon er en også sårbar når henvisningene svikter og belegget faller. Det bidrar til å redusere mangfoldet. Det stilles også spørsmål om matching – “rett pasient i rett institusjon” fungerer. Matching har vært et tema i flere år. Det finnes eksempler på at dette utfordres i denne ordningen.

Kommersielle aktører etablerer seg
Vi ser at flere kommersielle selskap kjøper opp HELFO-godkjente institusjoner. Det er grunn til å tro at det er en langsiktig strategi for å etablere seg i feltet i påvente av ny anskaffelser.

Pasientstrøm utenfor helseforetakenes kontroll
Det offentlige har et sørge-for-ansvar. Det innebærer både planlegging av tilbud og å sikre at tilbudene er der. Fritt behandlingsvalg gir en pasientstrøm utenfor det offentliges kontroll og vanskeliggjør planlegging av tilbud. Noen helseforetak rammes hardere enn andre ut fra hvor den HELFO-godkjente institusjonen er lokalisert.

Forbedringspunkter
Tyrilistiftelsen og Fagrådet tillot seg i møtet å komme med forslag til områder som bør utredes:

  • Hvordan beveger pasientstrømmen innenfor HELFO seg?
  • Hva er det faktiske tilbudet?
  • Fører dette til brudd i pakkeforløpet?
  • Fører bruk av behandlingsplasser til økt behandlingstid?
  • Brukes pasientens “rett til behandling” i institusjoner med lav eller feil kvalitet?
  • Bidrar det til å vanskeliggjøre samarbeidet med hjemkommunen, fastlege og arbeidsgiver?

Noen av punktene som ble presentert ga departementet uttrykk for at de vil arbeide videre med. Partene var enige om at de følger videre med på problemstillingene.

Oslo 9. september 2019

Foto: Bjørn Stuedal for Helse- og omsorgsdepartementet

Klikk her for å motta nyhetsbrev

Tilbake til forsiden

 

 

 

 

 

1 kommentar

  1. Det er mye som kan og bør kommenteres i denne artikkelen. Imidlertid tar dette for mye plass og tid. å ta alt nå. Jeg skal selv på den årlige TSB-konferansen i Asker i morgen. Regner med å treffe de som kan noe om rusbehandling der.

    Imidlertid er det EN sak som er viktig å få fram for oss som HELFO-leverandører.

    Det sies at det et ulike kvalitetskrav for de som har avtale med de regionale helseforetakene og de som har avtale med HELFO.

    Dette er helt riktig. Krav til vår bemanning ligger langt over det som jeg opplever som realiteten blant de som har avtale med helseforetakene. Jeg kan anføre at vi har 3 psykologspesialister, en psykolog under spesialisering og i tillegg en psykolog. Videre har vi to leger tilgjengelig 24/7, to psykiatere med 100% stilling.

    Det er til enhver tid 3 sykepleiere på vakt (24/7).

    Videre er det en rekke miljøarbeidere og rusterapeuter på jobb til enhver tid.

    Alle yrkesgrupper er på huset, også natt, med minimum 2-3 psykologer og spesialister, lege, psykiater og som nevnt ovenfor, sykepleiere og miljøarbeidere.

    Vi har 30 pasientplasser.

    Og det er riktig som det skrives. For HELFO-plasser er prisene så lave at det er vanskelig å drive med tilstrekkelig god kvalitet.

    Allikevel gjør vi nettopp det. Vårt tilbud er fullt på høyde med andre tilbud til tross for trange økonomiske betingelser.

    Så kan vi lure på hvor pengene brukes i det offentlige siden samme tilbud og kvalitet koster så mye mer enn hos oss.

    Eivind H. Kjerstad
    Mestringshusene

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies