To veier til skam; Å bli påført skam og fraværet av omsorg

Publisert i Fagrådet

To veier til skam; Å bli påført skam og fraværet av omsorg

Hvorfor er vi opptatt av skam? Fordi avhengighet, spiseforstyrrelser og selvskading er eksempler på “skambaserte syndromer” der konsekvensen ofte er – mer skam (ref. Gershen Kaufman).

Finn Skårderud (norsk psykiater og professor) har skrevet om skammens komplekse, sammensatte karakter, den er beskyttende, og den kan likevel være ødeleggende. -Skammens karakter er unnvikelse og taushet. -Dyp skam er smerten av å se seg selv som en som ikke fortjener å bli elsket, sa Skårderud i et foredrag tidligere dette året.

Det er to veier til skam; å bli påført skam og fraværet av omsorg.

Selvregulering ved hjelp av rusmidler
-Tradisjonelt har skam ofte vært knyttet til å realisere seg selv FOR MYE utover en gitt norm i samfunnet. Nå er skam oftere knyttet til å realisere seg selv FOR LITE, sa Skårderud. Nå skal vi være våre egne produsenter og ofte er det vanskelig, for både ungdom og voksne, – å vite hva som er nok. Konsekvensen kan bli en ustabil selvfølelse og usikkerhet, som noen velger å regulere med rusmidler.

Avhengighet og skam

Påvirker kjønnsforventninger skam?
Tidligere har vi skrevet flere saker om moralisme, skam og stigmatisering. Kjønnsdimensjonen fletter seg inn i temaene. Å dele inn i kjønn er kanskje «gammeldags», men også viktig. Mye glede, informasjon, skam og sorg kan ligge i kjønnsidentitet.

Kjønnsforventninger kan påvirke skam. I  Norge er 70% av innlagte i rusbehandling menn, i psykisk helsevern er 70% av de innlagte kvinner. Er det tilfeldig? Neppe. En rekke undersøkelser både i Norge og andre land viser at folk med psykiske problemer ofte har rusproblemer. Og omvendt, at mennesker som er avhengig av alkohol eller narkotiske stoffer ofte har psykiske problemer.

I  Norge er 70% av innlagte i rusbehandling menn, i psykisk helsevern er 70% av de innlagte kvinner. -Hvor skal jeg gjøre av meg? Dette er skammens første reaksjon. Ill: Torhild Kielland

Betyr dette at hvordan vi som mennesker uttrykker vår smerte henger sammen med hvilken kjønnsidentitet vi har og hvordan samfunnet forventer at vi skal agere? Er det mer skambelagt for kvinner å ha et avhengighetsproblem? Gir det større risiko knyttet til omsorg for barn? Sterkere stigma i lokalsamfunnet? Og for menn – Er det mer skamfullt å ha et psykisk problem enn et rusproblem. Er psykisk helse et større svakhetstegn for mannsrollen enn rusmisbruk? Bærer bildene våre av et rusmiljø et mer røft maskulint preg enn dagsentre for psykisk helse?

Vi har organisert samfunnet på en måte som underbygger våre fordommer og forventninger. Organiseringen speiler nødvendigvis ikke virkeligheten.

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies