Tilsyn viser vilkårlig praksis og mangelfull styring!

Publisert i Fagrådet

Tilsyn viser vilkårlig praksis og mangelfull styring!

Helsetilsynet har gjennom landsomfattende tilsyn med kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten vist at tjenestene ikke samarbeider godt nok om brukere som har behov for bistand fra flere tjenester.

Mandag 25. november samlet Statens helsetilsyn er rekke aktører fra rus – og psykisk helsefeltet for å gå gjennom funnene. Fagrådets sekretariat deltok sammen med nestleder i styret, Anders Dalsaune Jansen.

Statens helsetilsyn gjennomførte to landsomfattende tilsyn med tjenester til personer med psykiske lidelser og samtidig rusmiddelproblemer i 2017 og 2018. Tilsynene skulle gjennomføres av alle fylkesmenn og omfatte både spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Svikt og mangler er hovedfunn
Etter to års satsing for å sikre gode helsetjenester for folk med både rus- og psykiske problemer konkluderte direktør i Statens helsetilsyn Heidi M. Rudi  med at det foregår mye godt arbeid, men funnene viser vilkårlig praksis med mangelfull styring.

Fylkesmennene fant svikt og mangler i to tredjedeler av kommunene og i 18 av 20 distriktpsykiatriske poliklinikker som ble undersøkt.

Funn som gikk igjen i tilsynene var mangelfull kartlegging og utredning av pasienter. Rudi beskrev funnene som “silotenkning” med store svakheter i samarbeid og overganger.  Med andre store uklarheter i oppgave- og ansvarsfordeling innen – eller mellom ulike deler av tjenestene.

Både i kommuner og DPS-er var det betydelige hull i grunnlagsarbeidet. Mangelfull kartlegging av rusmiddelbruk og for lite vektlegging av somatisk helse var eksempler på det. Funnene innebærer risiko for at en rekke pasienter og brukere ikke har fått så virkningsfulle tjenester som de burde, i verste fall med alvorlige følger for deres helse og livssituasjon.
Helsetilsynets rapport 7/2019

Funnene viser videre alvorlige svakheter i styring og ledelse både i kommuner og helseforetak. Ledelsen hadde ikke sikret kvalitativt gode tjenestetilbud til alle brukere og pasienter og hadde utilstrekkelige rapporterings- og kontrollrutiner for å avdekke svikt.

Når tjenestene ikke har en etablert praksis, vil mye være opp til den enkelte tjenesteyter. Resultatet er at brukere og pasienter ikke sikres likeverdige tjenester.
Helsetilsynets rapport 7/2019

Også uklarheter i oppgave- og ansvarsfordeling ble avdekket både i kommuner og helseforetak. Samordnede og/eller integrerte tjenester er vesentlig når pasienter og brukere har komplekse lidelser og utfordringer.

-Det er lov å gjøre feil i helsetjenestene, men ikke samme feilen to ganger.
Lars E. Hanssen, tidligere direktør for Statens helsetilsyn. Sitatet er hentet fra en av våre tidligere konferanser.

Ros og ris fra pårørende og pasienter
Innleggene som gjorde klart sterkest inntrykk på konferansen – og som illustrerte funnene godt, var fra Kjersti Bjøntegaard, mor til en sønn med ROP-lidelse, og erfaringsformidler Anne Malerbakken.

Bjøntegaard nevnte blant annet hvordan kravet om motivasjon kan overskygge pasientens faktiske ønsker – og mangel på gjennomføringsevne. Håp og tålmodighet må lenger fram i vurderingene enn motivasjon, sa hun. Hun presiserte også at ernæringsvikt gir mange symptomer som for sjelden tas inn i et helhetsbilde. – Der koordineringssvikten i systemene slår inn går ofte pårørende inn og sikrer overgangene, sa Bjøntegaard. Hun ønsket et integrert tilbud der en også inkluderte pårørendes erfaringer. – Det verste for meg er ensomheten, sa hun – hans ensomhet.

“Tvang fordi vi har omsorg for deg”. Erfaringsformidler Anne Malerbakken om riktig bruk av tvang. Foto Torhild Kielland

Anne Malerbakken tok oss i gjennom sin reise gjennom behandlingsapparatet på en imponerende poengtert måte. Hun inkluderte også en nyansert refleksjon over “riktig og feil bruk av tvang”. – Tvang brukt riktig er tvang fordi vi har omsorg for deg”, sa hun. – Å bli omfavnet av grenser når alt er grenseløst.

Samtidig understreket hun at mange tyr til tvang for raskt (innen psykisk helsevern) og at å bli “omfavnet av en klem kan være like effektivt som belter”.

Anne Malerbakken ønsket større fokus på det friske i folk, – og samtidig ta hensyn til sårbarhet. Vi trenger ulike behandlingstilnærminger, sa hun og fremmet samtidig et nytt «lovforslag» om at det burde være ulovlig å skrive ut folk til hospits etter opphold i TSB eller psykisk helsevern!

Tilsyn korrigerer vaner og sannheter
En rekke virksomheter gikk gjennom erfaringene med å bli «utsatt for tilsyn». Fellesnevneren var at landsomfattende tilsyn har læringsverdi, og gir et større perspektiv og anledning til å forbedre tjenestene.

Det var med undring vi ble vitne til at virksomhetene i liten grad svarte ut det Malerbakken og Bjøntegaard var opptatt av, men heller vektla interne forhold som dårlige prosedyrer, motstand og manglende kultur for utvikling.

Flere nevnte at det er forbausende lite snakk om implementering av nye retningslinjer – og at implementering er avgjørende for endring. Forankring i ledelsen holder ikke – endringer må forankres bredt i tjenestene for å bli varige.

– Hadde vi fulgt anbefalingene i utgangspunktet så hadde vi vært i mål nå. Christer Gavén, psykologspesialist, Helgelandssykehuset.

Flere nevnte at vi må vekk fra «shaming og blaming» over til trygghet på å dele erfaringer og et mer effektivt system for læring på tvers av virksomheter.

Integrert behandling er fortsatt sjelden
Antall liggedøgn innen psykisk helsevern har gått ned fra 125 i 1990 – til 17 i 2018. Mange tilbud har blitt opprettet i kommunene i samme periode, men det er bekymring knyttet til dokumentert motstand mot å kartlegge rusbruk i psykisk helsevern. De seneste årene har dette blitt et viktigere satsingsområde ettersom rus er en viktig faktor i selvmordsforebygging.

Ved samtidige lidelser er integrert behandling anbefalt, men blir sjelden tilbudt. I beste fall får folk tilbud om parallell eller sekvensiell behandling, sa Lars Lien, leder av NKROP (nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser). Han informerte om at det våren 2020 kommer en manual på integrert behandling.

Hva nå etter tilsynene?
Mange pasienter må forholde seg til både kommune og spesialisthelsetjeneste. De som mottar tjenester og eventuelle pårørende, skal ikke overlates ansvaret for å koordinere tjenester og passe på at ulike problemer blir vurdert i sammenheng. Individuell plan er for lite brukt og det er store uklarheter knyttet til koordinatorfunksjon.

Helsetilsynets funn forteller at prosedyrer og rutiner implementeres i alt for liten grad i rus- og psykisk helsefeltet, både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.

Med andre ord må ledere på banen og gjøre gode grep slik at vi når målet med pakkeforløpene –  å sikre pasientene raskere og integrert utredning og behandling.

Oslo 27. november 2019

Les hele rapporten fra Helsetilsynet her 

Les mer:

Hvordan lukke gapene i tjenestetilbudet?

Klikk her for å motta nyhetsbrev fra oss

Tilbake til forsiden

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies