ROP: Seks av ti uten meningsfull aktivitet

Publisert i Fagrådet

ROP: Seks av ti uten meningsfull aktivitet

Under ROP-dagen 8. januar kom det fram at hele 5350 personer har en samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP) i Norge. Kartlegging viser at godt over halvparten av dem (60%), er helt uten meningsfull aktivitet.

Musikkterapi
Musikkterapeut Hans Petter Solli og forfatter og erfaringskonsulent Angelica Kjos (Diva snd the Doctor) understreket nettopp betydningen av meningsfull aktivitet i krevende livssituasjoner. Fra en situasjon med alvorlig ruspsykose innlagt på Lovisenberg sykehus forteller Angelica: «Jeg trengte også musikken, ved siden av annen rusbehandling, for å overleve. For der var ressursene. Han så ressursene mine og de var helt gjemt bort. Vi er nødt til å tenke flere behandlinger inn i en – vi kan ikke skille».

Folk vil lede seg selv
Helsetilsynet og Fylkesmennene har funnet lovbrudd, svikt og mangler i to tredjedeler av kommunene og i 18 av 20 distriktpsykiatriske poliklinikker. Men målet er ikke bare å unngå lovbrudd, men også å oppnå god praksis, sa direktør for Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen.

Aktivitet skårer lavt, det samme gjør bolig, kriseplaner, kartlegging av lidelser og nettverk.

Andresen viste blant annet til at for få følger forskriften «Ledelse og kvalitetsforbedring», fra 2017. -Alt for ofte viser tilsynene “solopraksiser” og mangelfull ledelse, sa han.

Trond Hatling, leder av Napha, fulgte opp med å beskrive det han kalte «en motstand mot faglig ledelse» i rus- og psykisk helsefeltet. -Det er en utfordring med en kultur i tjenestene om at folk vil lede seg selv, sa Hatling – til gjenkjennende humring i salen av 450 deltakere.

ROP-dagen 2020; Øverst til venstre Lars Lien, leder av NKROP, Diva and the Doctor, tidligere leder av Tyrilistiftelsen Ulf Jansen, musikkterapeut og førsteamanuensis Hans Petter Solli, rus- og psykisk helsesjef i Sandnes Trude Lønning, illustrasjon av rustoleransevinduet. Foto: Torhild Kielland

Langt fra «overoppfylt opptrapping»
Med midler til Husbanken og boligstrategien mente regjeringen for Statsbudsjettet 2020 at Opptrappingsplanen for rusfeltet var «overoppfylt». Alle tilsyn som er gjort de siste årene viser imidlertid det motsatte; bolig er fortsatt et stort problem – av innbyggere med ROP-utfordringer har kun halvparten en god og stabil bolig.

Best i verden på ROP-tjenester
Sandnes kommune har satt hårete mål for sin rus- og psykisk helsetjeneste med sin sjef Trude Lønning i spissen. Lønning er også styremedlem i Fagrådet. Med sin tillitsbaserte lederstil har hun utviklet recoveryorienterte tjenester i tett samarbeid med dyktige erfaringskonsulenter og ansatte.

«Rus- og psykisk helsesjef Trude Lønning gir ros til blant annet en rekke ressurspersoner med egenerfaring som f.eks. @Frysepinne og Pål Berger for at de har lykkes så godt med å endre tjenestene til å bli mer recoverystøttende – som en felles plattform. 👍 #ropdagen #ropdagen20»
Twitter, Tor Helge Tjelta, prosjektleder FACT Gamle Oslo

Lønning fortalte på ROP-dagen om at kommunen har gått gjennom en strevsom prosess der de har utfordret etablerte sannheter og endret tjenestetilbudet i takt med tilbakemeldinger fra innbyggerne med utfordringer – via evalueringsverktøy.

Sandnes er ikke i mål, sa Lønning og fortalte om hvordan verdisynet i pakkeforløpene med vekt på menneskerettigheter krever ny gjennomgang av tjenestetilbudene. – Vi kan ikke ha hemmelige tjenester som ingen vet om, selv om tilbudene tidligere hadde verdi. Vi må tørre å gjøre endringer i takt med tiden og høre på hva innbyggerne trenger. Virkelig lytte, sa Lønning, – ikke bare tro at vi lytter.

Rustoleransevinduet
Å virkelig lytte var også psykologspesialist Bård Grønstøl fra ROP Vestfold sitt budskap da han presenterte «Rustoleransevinduet». Vinduet understreker hvordan rusfrihet slett ikke er et mål for alle og hvordan rusbalanse kan være et mer konstruktivt mål for noen.  Hvordan “skyen av uro”; her og nå-problemer, traumer, relasjoner eller abstinensproblematikk kan ende i vold, overdoser og paranoia med for mye rus – og kjedsomhet, abstinenser, angst og impulsivitet med for lite rusmidler.

Hovedoppgaven er å sørge for at innbyggere med ROP-problematikk blir fulgt opp med integrert behandling, sa Grønstøl.

Integrert behandling ble anbefalt allerede i ROP-retningslinjene i 2011. “Behandlingen av ROP-lidelser skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan, fortrinnsvis forankret i individuell plan“, heter det. Integrert behandling favner alle tiltak og prosesser hvor behandlingsintervensjoner for personer med ROP-lidelser kombineres innen samme behandlingsrelasjon eller -sted.

Også tidligere leder av Tyrilistiftelsen Ulf Jansen snakket om verdien av integrert behandling: – Langtids døgnbehandling betyr ikke nødvendigvis å bo på institusjon over måneder og år, men å få den hjelpen du trenger, når du trenger den. Pasienter i TSB må få individuell tilrettelagt behandling med sømløse overganger, hvor det er mulig å bevege seg mellom nivåene fordi behovene endrer seg underveis. – Er det noen som fortjener gullkort, er det dem som kommer tilbake til behandling og som sloss for å overleve, sa Jansen.

Oslo 10. januar 2020

Les mer:

Integrert behandling – en illusjon?

Tilsyn viser vilkårlig praksis og mangelfull styring!

Klikk her for å motta nyhetsbrev fra oss 

Tilbake til forsiden 

Legg inn kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Personvern og cookies