Kort om deg - Hvem er du?

Jeg er Østfold-dame, men har bodd i Oslo siden jeg avsluttet min utdanning som sosionom i Trondheim i 1988. 56 år, gift i snart 30 år, 3 voksne sønner. Jobbet i sosialtjenesten de første 12 årene etter avsluttet utdanning, innenfor rusfeltet siden 2002 da jeg startet i jobb i Rusmiddeletaten i Oslo kommune.

Hvorfor har du valgt å jobbe i rusfeltet?

Har alltid hatt et ønske om å bidra til at mennesker som ikke har vært like «heldige» som meg skal få et bedre liv. Innenfor rusfeltet er det mange givende oppgaver, jeg er glad i mennesker og vil gjerne gjøre en forskjell for folk som strever med livet sitt.

Er det noen tema eller fagområder som du er særlig opptatt av?

Siden 2016 har jeg blant annet hatt ansvar for tiltak innenfor Oslo kommune som retter seg mot ungdom/unge voksne. Jeg ønsker å bidra til at det forebyggende arbeidet rettet mot unge får enda mer fokus – og gjerne mer ressurser. God forebygging er uhyre viktig, men svært vanskelig å måle resultatene av. Jeg vil gjerne bidra til at denne siden av feltet løftes enda mer.

Jeg er også opptatt av at arbeid og aktivitet i enda større grad bør brukes som «metode» - både for å forebygge utenforskap og rusavhengighet – men også for å bidra til at mennesker som ønsker det kan komme ut av sin rusavhengighet. Vi trenger tilpassede løsninger, regelverk og finansieringsordninger som gjør at folk får jobb – og kan stå i jobb, selv om de har store hull i CV’en og dårlige dager og uker innimellom. Og for de som ikke kan være i jobb må vi som samfunn legge til rette for gode sosiale nettverk og møteplasser.

Og så er jeg veldig opptatt av kommunenes rolle inn i alt det viktige arbeidet som gjøres på rusfeltet. Det er i kommunene innbyggerne skal motta de fleste tjenester. Bruker må sitte i førersetet med kommunen ved sin side. Spesialisthelsetjenesten skal bidra ved behov – og i større grad på brukerens hjemmearena når dette er ønskelig og mulig.

Hvis du var helseminister - Hva burde vært prioritert høyere eller gjort annerledes på rusfeltet?

De fleste vil si seg enige i at det er bedre å forebygge enn å måtte reparere. Bedre for den enkelte, for familie og folk tett på, og for samfunnet vårt. Tenk hva vi kan få til av økt livskvalitet gjennom livet om vi klarer å forhindre at unge utvikler alvorlig rusavhengighet! Og vi vet jo hvem som er i faresonen. Da må vi bruke den kunnskapen vi har til å komme inn tidlig og forhindre at folk utvikler store problemer knyttet til rus, psykisk uhelse, kriminalitet og alt vi vet følger med rusen. Om vi bruker kunnskapen vår må det bety en skikkelig opprusting av tiltaksapparatet som retter seg mot unge og unge voksne.

Vi vet mye om hva som virker. Vi må stille krav til kvalitet på tjenester som retter seg mot utsatte unge. Kvalitet avhenger av solide og fleksible fagmiljø, innbyggerinvolvering og forutsigbare rammer som gjør at vi kan jobbe med et langsiktig perspektiv.

Så om jeg var helseminister hadde Norge fått en forebyggingsoffensiv!

Hva er årsaken til at du takket ja til en plass i styret i Fagrådet?

Det er todelt;

  1. Med min brede erfaring og kompetanse innenfor det kommunale rusarbeidet mener jeg at jeg har mye å bidra med.
  2. Jeg håper å kunne påvirke ruspolitikken generelt og selvsagt arbeidet i Fagrådet spesielt.