- Vi må snakke mer om det som koster mest og rammer flest!
Møt Tommy Sjåfjell, et av våre nye styremedlemmer - til daglig prosjektleder for bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm.
Kort om deg - Hvem er du?
Jeg er oppvokst på Bømlo, men bor i Asker. Jeg er opprinnelig utdannet styrmann/skipper, men ble på et tidspunkt rusavhengig, kanskje mye på grunn av en humpete barndom. Jeg har med andre ord egenerfaring med både rusproblemer og psykisk helse-utfordringer. I nyere tid er jeg utdannet vernepleier og har fått seks års arbeidserfaring der. I tillegg har jeg videreutdanning i rus og samarbeidsbasert forskning og er i sluttfasen av en master.
I dag er jeg ansatt i A-larm og i Nasjonal Kompetansetjeneste TSB, pluss en liten bistilling på Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Brukerrepresentasjon, pasientundervisning og samarbeidsbasert forskning er blant mine hovedoppgaver.
Hvorfor har du valgt å jobbe i rusfeltet?
Jeg synes rusfeltet er spennende, mangfoldig sammensatt, med få fasiter. Gjennom engasjement i et så mangfoldig felt føler jeg at jeg blir utfordret og lærer noe nytt hver dag.
Likepersonsarbeid er noe av det jeg kanskje brenner mest for, vi vet at det både skaper håp og oppleves meningsfullt for alle involverte.
Er det noen tema eller fagområder som du er særlig opptatt av?
Mitt rusmiddel var alkohol, hvilket er felles med de fleste rusavhengige. Alkohol kommer ofte i skyggen av illegale stoffer - både i media og blant politikere. Dette mener jeg vi må adressere tydeligere.
- Vi må tørre å snakke om sammenhengene mellom pris og tilgjengelighet på alkohol, forbruk og helseskader.
Alkoholproblemer er vår mest underbehandlede sykdom: Kun fem prosent av brukerne får behandling.
Overdødelighet. Jeg anser meg som heldig som er i live fremdeles - de fleste rusavhengige dør 20 år tidligere enn den øvrige befolkningen - noe som er et viktig moment inn i kampen for likeverdige helsetjenester. I dette bildet er jeg også opptatt av erfaringskunnskap, brukermedvirkning,
samarbeid og ikke minst barns og pårørendes rolle og behov.
Hvis du var helseminister - Hva burde vært prioritert høyere eller gjort annerledes på rusfeltet?
Det er fire klare områder jeg ville løftet opp:
- Mennesker med rusproblemer er en gruppe som lever 20 år kortere enn resten av befolkningen. Jeg mener at da trenger de positiv særbehandling. Derfor ville jeg fjernet ALLE egenandelene i møter med fastleger/legevakt og TSB.
- Jeg ville utfordret Norsk Sykepleierforbund (NSF), legeforeningen og direktørene i de regionale helseforetakene (RHF) på hvorfor de ikke tematisere alkohol i møte med somatisk syke pasienter når vi vet at kanskje 30 prosent av innleggelsene skyldes alkohol.
- Jeg ville forklart mine partifeller at siden vi nå ønsker en solidarisk kunnskapsbasert ruspolitikk må vi tørre å snakke om sammenhengene mellom pris, tilgjengelighet, forbruk og helseskader.
- Jeg ville også i talene mine knyttet til sårbare barn, snakket om årsakene til at mange barn er sårbare, at foreldre drikker/krangler og innimellom slår hverandre. Jeg er opptatt av både pårørendes og brukernes hverdag. Hverdagene våre henger sammen. Det fortjener større oppmerksomhet.
Hva er årsaken til at du takket ja til en plass i styret i Fagrådet?
En plass i Fagrådets styre gir meg mulighet til å peke på viktige og underkommuniserte temaer. Det gir også mulighet til å påpeke at dagens tjenester fortsatt ikke er gode nok. Tilsynsrapporter og brukerplan-tall sier at tjenestene til mennesker med rusproblemer ikke er likeverdige. Dette mener jeg fagrådet må og skal belyse.
