Vi ble hørt - ny nasjonal strategi mot hepatitter!
Sommeren 2016 kom det Fagrådet kalte en "tannløs og mangelfull hepatittstrategi". Manglene i strategien var åpenbare og fagmiljøene reagerte sterkt. Så sterkt at flere av de fremste infeksjonslegene gikk sammen og forfattet et brev til helseminister Bent Høie.
Vi engasjerte oss sterkt og påpekte, sammen med bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet, svakhetene ved strategien. Nå har regjeringen lyttet til kritikken og publiserte fredag 9. november en revidert nasjonal strategi mot hepatitter.
To overordnede mål
Strategien beskriver to overordnede mål:
- Antallet som blir smittet med hepatitt C i Norge skal reduseres med 90 prosent innen 2023 sammenlignet med 2018
- Ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syk av hepatitt C
"Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet, i samarbeid med helsetjenesten, brukerorganisasjonene og Folkehelseinstituttet, om å utarbeide en implementeringsplan for å nå målsetningene i den reviderte strategien", skriver regjeringen på sin nettside. Helsedirektoratet skal innen utgangen mars 2019 lage planen for hvordan målene i den reviderte strategien skal nås. Dette inkluderer tiltak for forebygging, behandling og overvåkning.
De regionale helseforetakene skal invitere kommunene i sin region til et felles samarbeid for å sikre at flest mulig personer som injiserer stoff med sprøyter, og/eller er smittet med hepatitt C, testes for smitte og tilbys behandling.
Hva er hepatitter?
Virale hepatitter er en samlebetegnelse på sykdommer forårsaket av ulike virus. Flere virus kan angripe leveren og gi like symptomer, men virusene har svært ulike egenskaper. Smittemåte og klinisk forløp er også forskjellig. De vanligste typene av hepatitt forårsaket av virus er:
Hepatitt A
Hepatitt B
Hepatitt C
Hepatitt E
Les mer på Folkehelseinstituttets nettside
Regjeringen skisserer mange tiltak for å reduserer smittefare
Fra 1. februar i år fikk alle smittet av hepatitt C, anledning til å få behandling. Tidligere har mange blitt avvist på grunn av høye medisinpriser. Nøkkelen er å behandle dem med risikoatferd slik at de ikke smitter andre.
For å redusere smitte vil Helse- og omsorgsdepartementet prioritere følgende tiltak:
- Folkehelseinstituttet skal styrke kunnskap om forekomst av hepatitt B og C i befolkningen, og spesielt blant personer som injiserer stoff med sprøyter, og vurdere effekten av de igangsatte tiltakene.
- Kommunene skal sørge for enkel tilgang til komplett brukerutstyr.
- Helse- og omsorgsdepartementet vil endre sprøyteromsforskriften slik at det fremover vil være tillatt også å tilby opplæring i å røyke heroin på sprøyterom og ikke bare injisere. Dette vil også kunne bidra til å begrense smittespredningen av hepatitt B og C.
- Helsedirektoratet skal, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, kommunene og helseforetakene, vurdere nye tiltak for å avdekke udiagnostiserte hepatitt C- smittede personer i andre settinger enn i rusmiljøer (f.eks. i forbindelse med legevaktbesøk, svangerskapskontroll osv).
Leverbetennelse som følge av hepatittinfeksjon er et globalt helseproblem. WHOs visjon for hepatittområdet er: «En verden der det ikke skjer smitte av hepatitt og alle har tilgang til trygg og effektiv behandling». Som ledd i det globale arbeidet vedtok Verdens helseforsamling (WHA) i 2014 en resolusjon som oppfordrer alle land om å utarbeide nasjonale strategier for bekjempelse av hepatitt.
Med den nye strategien er regjeringen i tråd med WHO sin visjon og WHA sin resolusjon. Fagrådet gratulerer regjeringen og ikke minst brukergruppa med de gode nyhetene.
