Å høre 25 års erfaring med et tilbud som helsemyndighetene knapt har turt å prosjektere i Norge, gjorde inntrykk.

Hvilket tilbud får pasientene på en heroinklinikk i Sveits?
Leder for de to enhetene "Crossline" og "Lifeline" i Zürich, Metin Ruijter, sa at deres mål var å ha alle tilbud innen helse i samme hus eller i veldig tett nærområde. Med andre ord tilbød de ikke bare medisiner for avhengighet, men også legekonsultasjoner, sårstell, psykisk helsehjelp og behandling av hepatitt og HIV/AIDS.

Over 100 personer kom til Crossline-klinikken hver eneste dag. Denne klinikken var for pasientene med lavest funksjonsnivå. Lifeline var tilsvarende stor, men hadde betydelig flere stabiliserte brukere i arbeid. Brukere som i større grad gikk på langtidsvirkende (slowrelease) diamorfin og som dermed ikke trengte å komme hver dag.

Sårstell var høyt prioritert på Crossline da mange i målgruppa har store sår etter absesser og infeksjoner etter å ha injisert forurenset/urent stoff over lang tid. Mange av pasientene bruker sårene til å sette nye skudd ettersom tilgangen til blodårer er enklere. Dette gjør hjelpearbeidet krevende. Det mest effektive for å klare å gi pasientene hjelp var å bygge gode og stabile relasjoner, sa Ruijter. Et av de viktigste spørsmålene ved en nyansettelse på klinikken var nettopp knyttet til stabilitet. Per nå hadde de ansatte jobbet på klinikken i 8 år eller mer.

De fleste pasientene kommer én eller to, noen få tre ganger daglig, og får medisiner i form av tabletter eller injeksjoner. Mange får med seg medikamenter for natten - ofte er dette Metadon, Subutex og MST i tablettform/«saft» og benzodiazepiner. Noen enkelte får også med diamorfin tabletter hjem om de står i jobb eller har andre forpliktelser. Eksempler på medisiner de får er: Diamorfin (injeksjoner eller tabletter), Morfin (tabletter som MST og Sevrelong), Buprenorfin (Subutex) eller Metadon. Crossline er også i oppstarten av å prøve ut diamorfin nesespray.

Klinikken tilbyr med andre ord full-agonister av morfinpreparater (kjemiske stoff som gir maksimal oppnåelige effekt i kroppen) til pasientene. De fleste som er tilknyttet klinikken over lang tid har store psykiske problemer i tillegg. Likevel innordner de seg rutinen med å hente medisiner én, to eller tre ganger daglig.

Sprøytebruk på vei ut
Sprøytebruk er på vei ut i Sveits, fortalte Ruijter. Det er et lavere antall nå enn for bare noen år siden. Cirka fire av ti pasienter ønsker nå medikamenter i stedet for injeksjoner, sa han. Å røyke heroin eller å ta morfin i tablettform er blitt mer vanlig.

En erfaring de hadde var at en økende andel velger tabletter etter å ha blitt stabilisert på klinikken med injeksjoner over tid (tidsperspektivet var gjerne opp til ti år på endel av pasientene). Da flyttes oppfølgingen over til «Lifeline-klinikken» der jobb, trening og sosial integrering er hovedoppgavene - og der kun medisiner i tablettform eller saft er tilgjengelig.

Sikkerhet høyt prioritert
Et imponerende registreringssystem ved hjelp av fingeravtrykk systematiserte alt fra kølappsystem, klokkeslett på timeavtaler og medisiner. Var det episoder med dealing eller konflikter fant de løsninger på dette ved å gi folk spesielle klokkeslett der pågangen av pasienter var mindre.

Medisinene ble oppbevart i et innbruddsikret system der alt av nøkler, koder og safer sikret at kun et fåtall av de ansatte hadde tilgang. Systemet inkluderte også en overvåkning av hvilken av de ansatte som hadde vært i rommet til enhver tid.

Lokalitetene ivaretok også beskyttelse av hver enkelt pasient inkludert de ansatte. Målet var trygghet for alle.

For å få et tilbud må du som pasient:

  • være over 18 år
  • være registrert innbygger i Zürich
  • ha minimum 2 års avhengighet til opioider/heroin
  • ha minimum to mislykkede behandlingsforsøk i institusjon
  • ha psykiske, fysiske og sosiale mangler/problemer

En helt annen tenkemåte
I Norge snakker vi sjelden høyt om at mange i befolkningen ønsker rusopplevelser. Dette var en helt naturlig inngang for klinikerne i Zürich hvor de også inkluderte de med alvorlig rusavhengighet.

Avhengighet gjør imidlertid et ønske om rusopplevelser mer komplisert. I Norge snakker vi gjerne om at folk skal få medisiner så de blir "friske fra abstinenser". Få snakker om brukernes behov og ønske om "fast flash" - ruskick. Da får vi gjerne diskusjoner som går i retning av moralisme og kontroll under dekning av omsorg og beskyttelse.

Problemet er at folk er ulike og noen få faller mellom stoler og mestrer ikke rusfrihet eller kontrolltiltak. De fortsetter sine stigmatiserte og marginaliserte liv. Det er denne målgruppa klinikkene i Sveits retter seg mot. De som uansett tiltak og tilbud kjøper stoff på gata for å oppnå ruskick.

Avhengighet inkluderer ofte andre problemer eller forsterker allerede eksisterende problemer og dermed blir det viktig å først skape en verdig situasjon rundt helse, boforhold, økonomi og kriminalitet, sa Ruijter.

Det var ingen moralistiske innvendinger mot medisinering for avhengighet. Metadon skriver primærlegene ut - på linje med antibiotika. Ingen urinprøver eller andre omfattende kontrolltiltak var knyttet til dette. - Pasientene vil ikke ha Metadon i utgangspunktet, sa Ruijter. De blir svette og trøtte og Metadon gir ingen "fast flash" - dermed har den ikke noe gateverdi her heller. Vi har få problemer med Metadon på avveie, et større problem er sterke benzodiazepiner og kokain, sa han.

- At vi ikke er for strenge er avgjørende, sa de to lederne. -Pasientene kjøper det de vil ha på gata uansett, da er det bedre helsehjelp at de får det de trenger her parallelt med terapeutisk støtte, behandling av somatiske lidelser, risikofritt inntak av rene preparater og hjelp til sosial integrasjon.

You have to change your thinking! The patients want the flash. You can’t save them all, but you can give them help and advice.
Metin Ruijter

Alt handlet om tålmodighet, verdighet, bedre helse, mindre smittefare, omsorg, råd og økt stabilitet.

Hva er målet for klinikkene?

Klinikkene har klare medisinske mål:

  • Alle med HIV/AIDS får medisinsk behandling
  • En høy rate av de med Hepatitt C har fått behandling siden 2017
  • Diagnostisering og behandling av de fleste mentale/psykiske lidelser og somatiske sykdommer
  • Reduksjon av sykehusinnleggelser (inkludert psykiatri)
  • Lav dødelighet

Klinikkene har også sosialfaglige mål:

  • Økt bo- og levestandard
  • Mindre avhengighet av økonomisk støtte. Forutsigbar økonomi
  • Forhindre sosial isolasjon

Norsk prøveprosjekt i 2020?
Høie ga i august i år Helsedirektoratet oppdrag om å lage rammer for heroinklinikker i Norge. Det er mange etiske problemstillinger som må på plass, og Bent Høie ber Helsedirektoratet utrede kriteriene som skal bestemme hvilke pasienter som skal inkluderes i prosjektet. Tidsrammen Høie har gitt direktoratet er i underkant av ett år.

Helsedirektoratet har ikke kapasitet i egne rekker og har hatt oppdraget ute på anbud. I løpet av november blir det avgjort hvem som får oppdraget om å utrede hvordan heroinassistert behandling kan gjennomføres i Norge.