Noen kommer til å vinne og andre til å tape

Det er ikke første gang meningsmotstanden er sterk på rusfeltet. Rusreformen føyer seg inn i rekken av diskusjoner om hvem som har de beste verdiene, den riktige kunnskapen og de beste intensjonene. Endringer er alltid krevende og ingen kan med sikkerhet si hva som vil bli den totale effekten på lang sikt.

Bare de siste dagene har vi vært vitne til et Foreldreopprop fra en gruppe organisasjoner som mener at rusreformen svikter barn og unge. De mener at reformen vil være et sjansespill med ungdommene våre og at den også vil ta fra dem grunner til å si nei til narkotika.

I tillegg går enkelte politikere ut, som Jan Bøhler (Ap) og tar til orde for fortsatt straff.

På den andre siden står bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet sammen med Norges største byer og flere andre organisasjoner og foreninger. Denne siden vektlegger at ungdom som blir utsatt for kontakt med politi og rettsvesen har større risiko for senere kriminell atferd enn ungdom som ikke blir utsatt for dette.

Intensjonene er gode fra begge grupperingene, men når en avgjørelse blir tatt av politikerne vil nok en av gruppene oppleve at de har vunnet fram og andre det motsatte.

Grundig utredning

Rusreformen støtter seg på at både Verdens Helseorgansiasjon, FN-kontoret for narkotika og FNs Høykommisær for menneskerettigheter har anbefalt avkriminalisering av personlig besittelse og bruk av rusmidler.

Reformens tiltak har, etter vårt syn, konsekvent et humanistisk menneskesyn og vektlegger ny kunnskap om at straff og sanksjoner har svært begrenset effekt. Den ønsker dessuten å understreke frivillighetsprinsippet som gjelder ellers i norsk helsevesen.

Rusreformutvalget har levert en god og grundig utredning. Å flytte samfunnets reaksjoner fra straff til hjelp har vært et uttalt mål for Fagrådet, med bred støtte blant medlemmene gjennom vedtak på våre tre siste årsmøter.

Samfunnet har lang tradisjon med å tenke konsekvenser og sanksjoner i møte med folks rusbruk og rusproblemer. Utvalget utfordrer leserne til å løfte seg ut av sine vanlige tankespor og ta inn over seg kunnskap om straffens manglende effekt. Vi anerkjenner det grundige faglige arbeidet som utvalget har gjort i utredningen og hvordan de vektlegger normalitet i responsen.

Det er imidlertid viktig å påpeke at myndighetene har et særlig ansvar i å tydeliggjøre kunnskap- og begrepsforståelsen mellom avkriminalisering og legalisering. Vi ser at både voksne, fagfolk, media og ungdom ikke forstår forskjellen i begrepene og at dette bidrar til en rekke misforståelser. Enkelte ser også ut til å bevisst bruke uttrykkene feil for å sikre oppslutning om sitt syn.