Fagrådet er glad for at regjeringen er tydelig på at rusfeltet fortsatt skal prioriteres.  2018 er tredje året i Opptrappingsplanen for rusfeltet og er som det heter på skøytespråket - den vanskelige tredjerunden. Bevilgningene i 2018 er lavere enn de forrige årene.

Statsbudsjettet for 2018 legger opp til en ytterligere styrking av kommunenes frie inntekter hvorav 300 millioner kroner er ment for kommunalt rusarbeid. Dette er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen i vår.

– Regjeringa sitt budsjettframlegg setter kommunene i stand til å styrke viktige velferdstjenester. Det blir lagt særleg til rette for å styrke helsetilbudet til barn og unge, tidlig innsats i skolen og å sikre et bedre tilbud til rusavhengige, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding i dag.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget
Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet er:
– behandle flere pasienter i sykehusene
– bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene
– styrke rusfeltet

Føringer i opptrappingsplanen for rusfeltet må følges opp 
Opptrappingsplanen skal gi 2,4 milliarder mer til kommunene enn det som ble brukt i 2014. Pengene er ikke øremerket, hvilket gjør at ikke hver krone bevilget går til det kommunale rusarbeidet. Av de 2,4 milliardene oppgir regjeringen nå å ha bevilget 1289 millioner. Kommune styrkes med 300 millioner i 2018 noe som er mindre enn de to foregående år. Det betyr minst 550 millioner i 2019 og 2020 hvis regjeringen skal komme opp i 2,4 milliarder ved planens utløp. I tillegg styrkes psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) gjennom en foreslått aktivitetsvekst i sykehusene. Veksten i TSB er beregnet til om lag 150 millioner kroner i 2018.

Men samtidig kuttes det 40 millioner i tilskudd til samarbeid mellom ideelle virksomheter og kommunene.  Les mer om det under.

Regjeringen ser ut til å være om lag halvveis i sine løfter om økte bevilgninger på 2,4 mrd til rusfeltet. Det innebærer som nevnt over at dersom regjeringen skal nå sine egne mål må det kraftige løft til, - de to siste årene av opptrappingsplanen.

Øremerking av midlene må til
Det er en stor utfordring at midlene til kommunene ikke er øremerket. Fagrådet får stadig tilbakemeldinger fra kommuneansatte som fortviler over at kommunene ikke prioriterer å styrke tjenestene til folk med rusproblemer, men taper i kampen mot andre prioriteringer. Fagrådet har under opptrappingsplanen  skrevet flere innlegg om de frie midlene som flere kommuner velger å ikke bruke til kommunalt rusarbeid. Det gjelder alt fra store kommuner som Trondheim og Oslo til mindre kommuner som Moss og Nordreisa. Fagrådet mener fortsatt at øremerking av midlene til kommunene må til, skal satsingen på kommunalt rusarbeid lykkes. Rådmannen i Trondheim foreslår reelle kutt innenfor rus og psykisk helse i 2018. Det kuttes i flere rustiltak blant annet Helse- og overdoseteamet som ved flere anledninger har blitt fremholdt som et meget vellykket tiltak.

Den gylne regel videreføres
Innenfor spesialisthelsetjenesten opprettholdes den gylne regel med større prosentvis vekst for psykisk helse og rus enn somatikk. Det er kun Helse Sør-Øst som oppfyller den gylne regel fullstendig i 2016.

Overdosestrategiens mål og tiltak videreføres
Overdosestrategien løper ut 2017. Ettersom arbeidet er langsiktig foreslår regjeringen å videreføre øremerkede tilskudd for oppfølging av sentrale tiltak og målsettinger i overdosestrategien i 2018. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2017. "Look to Trondheim og Helse- og overdoseteamet" står det i overdosestrategien. I Trondheim vil altså rådmannen kutte i tilbudet, som vi leser over.

Kutt på 40 mill i samarbeid mellom kommuner og ideelle virksomheter om tiltak
Regjeringen foreslår en reduksjonen med 40 millioner kroner i tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som i samarbeid med kommuner tilbyr institusjons- og aktivitetstilbud for mennesker med rus- og/eller prostitusjonserfaringer. Reduksjonen er foreslått grunnet et lavt antall søknader i 2017.

Penger til historiske pensjonskostnader
Det er gledelig at regjeringen setter av 27 millioner til dekning av historiske pensjonskostnader for ideelle organisasjoner. Mange av Fagrådets medlemmer som ble over fra fylkeskommunale avtaler til avtaler med de regionale helseforetakene sliter med de historiske pensjonskostnadene. Det vil kunne rette opp noe av dette i tråd med hva et offentlig oppnevnt foreslå i 2016.

227 millioner til mennesker med langvarige og sammensatte behov
Tilskuddsordningen knyttet til mennesker med langvarige og sammensatte behov, ble opprettet i 2015 da fem ulike ordninger ble samlet i én ordning forvaltet av Fylkesmannen. Helsedirektoratet er nå gitt i oppdrag å gjennomgå tilskuddsordningen og foreslå endringer i regelverket for 2018 med sikte på å avgrense ordningen til:
– Tilskudd til etablering av allerede utprøvde kunnskapsbaserte og kostnadseffektive modeller på psykisk helse- og rusfeltet
– Tilskudd til utprøving og evaluering av nye metoder/arbeidsformer og modeller på psykisk helse- og rusfeltet. Ordningen skal tidsavgrenses til maksimum fire år.

Bruker og pårørendearbeid
I Statsbudsjettet står det at bruker- og pårørende arbeid skal styrkes. I 2017 ble det bevilget 113,2 mill. kroner til bruker- og pårørendearbeid. Det foreslås bevilget 116 mill. kroner til formålet i 2018.

Les hele statsbudsjettet her...