Hovedbudskapet er at lavterskeltiltakene gjør en imponerende innsats til tross for strenge smittevernregler og enkelte steder lavere bemanning. Men er det skjult smitte i rusmiljøene?

Bergen

Andreas Heldal, fagleder ved MO Gyldenpris (Staxhuset) forteller oss at de ikke har noen indikasjoner på skjult smitte i rusmiljøet i Bergen.

Vi har ingen informasjon som skulle tilsi det per nå, sier Heldal. - Vi har til nå testet 36 brukere hos oss, og de var negative.

Trondheim

Anita Mian, avdelingsleder for Helseteamet i Trondheim kommune og lege i enhet for smittevern Eli Anne Skaug forteller oss at smittetrykket generelt i Trondheim nå er lavt. De med påvist smitte er per dags dato i stor grad smittet i andre kommuner, spesielt på Østlandet. Deres inntrykk fra rus i Trondheim, er at viljen til å teste seg har vært stor, også i rusmiljøet. Ikke minst takket være det gode og målrettede arbeidet som ansatte i rusenheten har gjort gjennom hele pandemien. 

Helse og overdoseteamet i Trondheim opplever at brukerne er villig til å teste seg og har et ønske om det. De har gjennomført screening av brukergruppa et par ganger og ved symptomer er erfaringen at brukerne raskt oppsøker teamet for å teste seg. De forteller videre at de ikke har opplevd mye abstinensproblematikk i Trondheim. De har et godt samarbeid fastleger, der flere har blitt stabilisert med medikamenter under karantene eller isolasjon. 

Oslo

Oslo er en sammensatt by med en lang rekke tilbud. Vi har vært i kontakt med leder Marta Bjørke ved Prindsen mottakssenter og to av hennes avdelingsledere Kristin Horten og Martin Greger. I tillegg har vi snakket med Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk. 

Prindsens begrensning er at de kun ser brukerne som aktivt oppsøker dem. Feltpleien er kraftig redusert på grunn av bortprioritert helsepersonell. I tillegg kjører brukerrommet med kun halv kapasitet på grunn av strenge smittevernregler. Hele driften er redusert med unntak av akuttovernattingen der Greger er avdelingsleder.

Prindsen har imidlertid et Covid-19 test-telt i bakgården der brukere - uten timebestilling kan komme og teste seg kontinuerlig. Siste måneden har 36 personer benyttet seg av dette, siden jul 70 personer, forteller Kristin Horten. Med andre ord et lavt antall, men i tillegg er det mange som tester seg via Feltpleien Urtegata og på legevakten (blant annet hurtigtester for å få grønt lys for å få plass på akuttovernattingen).

Akuttovernattingen med sine 14 plasser har hatt normalt belegg hele perioden. Greger forteller at de ikke har hatt noen problemer med at gjestene motsetter seg å bli testet. Unntakene handler om personer som opplever testen svært ubehagelig og invaderende, men ikke av frykt for isolasjon. Akuttovernattingen har normal drift. - Vi har lært oss å stå i strenge smittevernregler, men vi savner den uformelle kontakten som vi ellers har med gjestene, sier Greger.

Akuttovernattingen er et sted med potensiale for "supersmitte" med 14 personer hver natt. Det er mildt sagt imponerende hvordan både personalet og brukere har tatt hensyn og overholdt smittevernreglene. 

Marta Bjørke sier at hennes generelle inntrykk, gjennom sentrumssamarbeidet, er at det fortsatt er lav smitte i rusmiljøene.

De har overlevd det meste. Mange har erfart både HIV og hepatitter, de er vant til smitte og sykdom. Men det er kanskje redselen for karantene og isolasjon - med sterke abstinenser som skremmer noen. Oslo har jo hatt noen få saker med tvangsinnleggelser for å isolere folk med smitte.
Martin Greger 

Hvem glipper?

Arild Knutsen, leder i FHN, møter en bredere gruppe enn de som benytter seg av lavterskeltiltakene.

Først og fremst skryter Arild Knutsen av alle de gode hjelpetilbudene og hvordan alle har klart å tenke nytt og tilpasse seg til pandemien. Det er imidlertid flere grupper som kan frykte konsekvensene av en eventuell positiv test, tatt på et lavterskeltilbud, sier han. Papirløse og folk fra andre kommuner som frykter å bli sendt tilbake til kommunen er to grupper, men noen vil heller ikke assosieres med lavterskeltilbudene fordi de lever et "vanlig liv" med familie, jobb og førerkort.

Å bli assosiert med et hjelpetilbud kan få alvorlige konsekvenser - å få korona blir for mange derfor en bagatell for noen. Dessverre, sier Knutsen. - Korona må jo tas på høyeste alvor, men for noen betyr ikke korona noen ting sammenlignet med andre og i deres øyne, mye større problemer, sier han. Knutsen vet ikke hvor mange dette gjelder, men han blir stadig kontaktet av folk med spørsmål der de frykter konsekvensene av en positiv test. 

Karantenehotellene har blitt utfordret til å samarbeide med tiltakene i sentrum, men har avvist hele målgruppa, forteller Knutsen. Dermed er alternativet karanteneenheten på Adamstuen - Adamstuen er storartet, men noen forbinder det med hospits og kvier seg for konsekvensene.   

Det som er absurd er at pandemier og virus, opp gjennom årene, har lagt grunnlaget for andre og nye tilnærminger for folk med rusproblemer. Gjennom HIV og heptatitt C og nå korona har vi gått fra "just say no" til å tenke folkehelseperspektivet. Det er jo fantastisk midt i alt alvoret at tiltakene kaster seg rundt, er fleksible og blant annet utvikler nye substitusjonsrutiner. 
Arild Knutsen  

Vi takker lavterkseltiltak, brukerorganisasjonene, oppsøkende tjenester og kommuner for imponerende innsats i en krevende tid.