Mange av disse barna er nå isolert sammen med omsorgspersoner som ruser seg, som ikke kan ta vare på seg selv og som oppleves som svært uforutsigbare. Å ta vare på foreldrene går fra å være en jobb ved siden av skolen, til noe som kan ta opp hele døgnet. Helt plutselig går de fra å ha lærere, rådgivere og helsesykepleiere å prate med, til å ikke ha noen. Og det på ubestemt tid. Om ikke livet deres var ustabilt og uforutsigbart nok fra før av, så kan vi med trygghet si at det er det nå. Vårt tydeligste ønske per nå er at man gjør en seriøs vurdering for muligheten av å åpne barnehager og barneskole så snart som mulig og at informasjon om dette kommer tydelig ut for å dempe uforutsigbarheten hos barn og unge.
Generalsekretær i BAR Marius Sjømæling

Utvidet chatte-tjenesten
Organisasjonen BAR har en chatte-tjeneste som nå har utvidet åpningstidene fra tre til fem dager i uken. Dette vil de fortsette med så lenge situasjonen er som den er. De ser gjentakende bekymringer og problemer hos de som kontakter dem.  Barn og unge forteller om håpløshet, og flere gir uttrykk for at de ikke vet hva de skal gjøre.

Nye åpningstider for barsnakk.no er:
Mandag-onsdag 17.00-20.00
Torsdag og fredag 12.00-16.00
For påskeuken gjelder følgende åpningstider hele uken:
12.00-18.00 alle dager.

Helsemyndighetene har bedt om ekstra tiltak og oppmerksomhet rundt de “sårbare barna”. Men hvem er de egentlig og hvem ser dem?

NRK Nyheter hadde invitert Landsforeningen for barnevernsbarn til morgensendingen 30. mars. Vilde Adolfsen, leder i foreningen hadde et alvorlig budskap:

Barn og unge som blir utsatt for vold og overgrep har mistet hverdagen sin nå, som betyr at denne volden og disse overgrepene kan skje uforstyrret – hele tiden.

Redde barn og unge
Adolfsen fortalte at foreningen får tilbakemeldinger om at barn lever i redsel og uoversiktlighet. Til vanlig har barna mer opplevelse av kontroll og kan bedre tilpasse seg situasjonen de lever i. Hverdagsrutinen med frisoner er nå tatt vekk fra dem, noe som gjør at barna mister oversikt over når overgrepene kan skje – de kan skje når som helst.

Foreningen er mest bekymret for de barna som regjeringen kaller de “sårbare barna”. For hvem er de? Hvem definerer at de er sårbare – barna vet det ikke selv engang.

Adolfsen pekte på at skoler og barnehager har et ansvar for å følge opp alle elever og barn. Hun oppfordret lærere og helsesykepleiere som er bekymret for, eller ha en mistanke om at noe ikke er helt ok, om å ta kontakt med barna. Vi kan ikke forvente at barna tar kontakt på egenhånd, sa hun.

– Det viktigste vi kan gjøre for å forebygge rusavhengighet og psykiske lidelser er å stanse overgrep og vold mot barn.
Dr. Hans Halmayer, Suchthilfe Wien

Nesten ingen barn blir undersøkt ved sykehusene!
NRK hadde mandag denne uken vært i kontakt med alle de største sykehusene i Norge, som til vanlig undersøker barn utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Nå blir nærmest ingen undersøkt på sykehus, fortalte de ansatte. Planlagte undersøkelser blir avlyst. Det er folk på jobb, men barna mangler. Hva skjer?

Et sykehus fortalte om en praksis der vanligvis 10-12 barn blir undersøkt i uka. De to siste ukene har ikke et eneste barn vært til undersøkelse. Et annet sykehus fortalte om vanligvis 20-30 undersøkelser i uka der de kun har hatt én de siste to ukene.

De ansatte frykter at tallene skyldes at barna ikke treffer trygge voksne som ser dem. Skoler og barnehager som vanligvis fanger opp vold og omsorgssvikt er nå stengt.

Et særtrekk ved vold i nære relasjoner er den tette sammenvevingen mellom vold og kjærlighet. Når volden pågår over tid, lever den voldsutsatte og barna med en konstant trussel om vold. Volden er ikke isolerte hendelser. Frykten for hva som kan skje blir en sentral del av den virkeligheten den voldsutsatte og barna lever i. Man kan si at den voldsutsatte og barna lever i volden. Skam og skyldfølelse er et vesentlig hinder for at voldsutsatte forteller om vold, og en årsak til at mange barn bærer på vonde hemmeligheter. De snakker kanskje heller med en venn, enn med en voksen som kan stoppe volden.
Prop. 12S Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021)

Helsedirektoratet har nå satt ned en ekspertgruppe for å finne gode løsninger for barna som lever med vold. Direktoratet understreker at de er svært bekymret for barna og fremhever to forhold spesielt:

  1. at barna ikke får den helsehjelpen de trenger
  2. at vi mister viktige bevis i alvorlige straffesaker

I 2017 avdekket Barnevoldsutvalget svik som omfattet brudd på lover, forskrifter, retningslinjer og krav til forsvarlige tjenester. Dette understreket nestleder i Barnevoldsutvalget Dag Nordanger og leder Ann Kristin Olsen i en artikkel i Aftenposten: – Innblikket vi har fått, har gjort et dypt inntrykk. Som oftest var alarmsignalene mange nok til at man burde forstått og grepet inn. I de fleste sakene mottok barna eller familien oppfølging fra flere offentlige tjenester, men uten at det som foregikk ble fanget opp, skrev de.

Vi håper at myndighetene nå har kommet langt i tiltakene og planene som er beskrevet i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) og at tiltakene raskt kan settes ut i livet.

Barna har ikke tid til å vente.