Mange av oss er spent på hva Helse- og omsorgskomiteen vil ende opp med, når de avgir sin innstilling i sak; Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform - opphevelse av straffansvar m.m.) 27. mai.

Stortinget skal etter planen behandle saken 3. juni.

Forhandler om flere spørsmål?

Er reformen og debatten død, siden det nå ikke er noe flertall for regjeringens forslag?  Såvidt vi kjenner til, forhandles det om flere spørsmål som har dukket opp i kjølvannet av diskusjonen knyttet til rusreformen. Men det erogså grunn til å tro at de to representantforslagene fra Senterpartiet behandles i denne omgang.

Forhandlingene på Stortinget er forbundet med hemmelighetskremmeri og vi er overlatt til spekulasjoner. 

Det er stor enighet om at rusavhengige skal få hjelp fremfor straff. Ingen av partiene har uttrykt uenighet i det.

Hvorvidt narkotika til eget bruk skal avkriminaliseres er det uenighet om. Regjeringen har lagt frem sitt forslag som per i dag ikke har flertall på Stortinget. Arbeiderpartiet ønsker å avkriminalisere for "tunge rusavhengige". 

På sitt landsmøte vedtok Arbeiderpartiet; 
Videreføre straffereaksjoner for bruk og besittelse av narkotika, og foreslå endringer i lovverket som sikrer en avkriminalisering for bruk og besittelse av mindre brukerdoser for tunge rusavhengige, slik at denne gruppen møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straffereaksjoner.

Overfor gruppen "tunge rusavhengige" ønsker Arbeiderpartiet å avkriminalisere bruk og bestittelse av mindre brukerdoser. Både i forkant av landsmøtet og etter, har det vært store diskusjoner om hva som skal til for å oppfylle kriteriet for å være "tung" rusavhengig. Senterpartiet har i et representantforslag foreslått noe tilsvarende. Fremskrittspartiet ved stortingsrepresentant Morten Stordalen sier nei til all avkriminalisering.  

Høyre har også avvist Arbeiderpartiets kompromissforslag.

- Uten avkriminalisering for alle er det ingen reform, sier Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland til NTB.

Spørsmålet er om Høyre og Venstre likevel kan akseptere en avkriminalisering for "tunge rusavhengige". Mange har pekt på at det er umulig å gjennomføre, men kan det være bedre enn ingenting? 

Forebygging og behandlingsreform?

I debatten som har vært rundt regjeringens forslag til rusreform peker flere på manglende innhold.

Regjeringens forslag har ikke gitt seg ut for å være en forebyggings- eller behandlingsreform. Senterpartiet har fremmet eget representantforslag hvor de ber om en forebyggings- og behandlingsform. Mange har hevdet at antallet behandlingsplasser i TSB har blitt redusert de siste årene. Det er ikke riktig, antall døgnplasser har stort sett vært stabilt siden 2015. Det har vært økning i polikliniske konsultasjoner og gjennomsnittlig døgnopphold har også vært stabilt. I tillegg har flere  kommuner bygget opp egne tilbud. Den gjennomsnittlige ventetiden er på en drøy måned.

Fagrådet er spent på om det kommer noen signaler fra Stortinget om å styrke det forebyggende arbeidet og forbedre rusbehandlingen. Det er grunnlag for en helhetlig gjennomgang av det forebyggende arbeidet og rusbehandling.Det er uklart om det vil komme noe flertallsvedtak på dette området, men skulle det skje er det mest sannsynlige som et henstillingsvedtak til regjeringen. Fagrådets styre har i sitt forslag til arbeidsplan, et punkt hvor vi vil jobbe for en kvalitetsreform innen forebygging og behandling. 

Politiets verktøykasse

Et av de store diskusjonstemaene har vært politiets mulighet for ransakelse av person og bopel, og gjennomgang av mobiltelefon, ved kun mistanke om bruk og besittelse. Der har allerede Riksadvokaten kommet med en presisiering om krav om forholdsmessighet.

Regjeringen foreslo en visitasjonshjemmel i politiloven, men ikke mulighet til å strippe en person, ransake bolig og gjennomgå mobiltelefon ved mistanke om bruk alene. Siden Riksadvokaten har presisert at gjeldende praksis neppe er lovlig, vil politikerne nøye seg med å vise til det.

Good samaritan law

I debatten har det kommet flere eksempler på at folk har latt være å ringe etter helsehjelp fordi de har blitt straffet for bruk og besittelse i etterkant. Det har opprørt flere, og i Helse- og omsorgskomiteen diskuteres det amnesti i slike saker. Det vil bety at ingen kan straffes i saker hvor det er bedt om helsehjelp og politiet kommer sammen med helsepersonell. 

Komiteen jobber mest sannsynlig med flere andre spørsmål og det kan ventes flere forslag. Integrert ettervern er et tema som har vært oppe ved flere anledninger, hvorvidt det gjentas nå vites ikke. Bruk av ruskontrakter og evaluering av dem er et annet område som mest sannsynlig drøftes. Her vil vi tro at Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en nasjonal evaluering.

Bedre og flere rusmestringstilbud i fengsel er et annet område som har vært i diskusjonen og kan få et flertall. 

Svarene får vi 27. mai når Helse og omsorgskomiteen avgir sin innstilling.