Petter Northug fikk ingen ros eller anerkjennelse av journalistene for å stå fram med sitt rusproblem på pressekonferansen fredag. Av brukerorganisasjoner, fagfolk og pårørende i rusfeltet, er det imidlertid mange gode ord å høre. 

Å innrømme at en har et rusproblem er noe få gjør - og klarer. Petter Northug bekreftet sitt rusproblem foran hele Norge, under et kontinuerlig blitsregn. Han bekreftet også et behov for hjelp med mål om å - først og fremst få det bra med seg selv. 

Ærlighet gjør inntrykk

Petters posisjon, personlighet og plass i media over lang tid påvirker oss - men hvordan? Kommentarene har vært mange.

Flere framhever at hans åpenhet og ærlighet vil inspirere og hjelpe andre til å søke hjelp. Dette blant annet fordi Northug synliggjør at også «såkalte vellykkede» mennesker kan bli rusavhengige. Det kan være mye støtte til rusavhengige og deres pårørende i det. Med kjennskap til så mange kjendiser og  superstjerner med et velkjent rusproblem skulle vi kanskje tenke at kunnskapen om at avhengighet kan ramme alle samfunnslag er opplagt, men holdninger og ordbruk viser ofte det motsatte. 

Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk uttalte til TV2 etter pressekonferansen: 

Jeg har tro på at Northugs åpenhet også kan gjøre det lettere for andre å stå frem med at de har et problem. Det er all grunn til å tro at andre kommer til å synes det blir lettere å si ordene høyt. 

Northug fikk spørsmål fra en journalist under pressekonferansen om han er narkoman.
– Ja, hvis du trenger det her (kokain red.amn.) når du drikker, så er du jo det, svarte han.
– Da fikk jeg helt frysninger, sa Knutsen til TV2 om Northugs ordvalg. -Det er ikke bare bare å stå frem. 

Enkelte er derimot bekymret for at den enorme medieoppmerksomheten skal gi en annen utilsiktet "smitteeffekt". Professor i organisasjonspsykologi og ledelse ved BI, Linda Lai, skrev på sin Facebookside:

Det er velkjent, gjennom en rekke systematiske studier, at medieoppmerksomhet rundt enkeltsaker kan gi en økning i for eksempel selvmord, masseskytinger, tagging og innbrudd, spiseforstyrrelser – og mye mer. Når medieoppmerksomheten er knyttet til en kjent, vellykket og beundret person, kan smitteeffekten bli ekstra sterk. Atferden det gjelder kan - av noen - bli mer normalisert og ufarliggjort. Hvis selveste Northug gjør det, dvs fester hardt flere dager i uken, drikker, snorter kokain, tar piller og kjører som en villmann, da kan det vel ikke være så farlig? Da kan vel jeg også?

Hun oppfordrer mediene til å dempe og vri oppmerksomheten rundt denne saken. For å redusere risikoen for en smitteeffekt, er det viktig å vektlegge de mulige og faktiske negative konsekvensene av atferden det gjelder, mener hun.

Mange fornekter rusproblemer

Som Northug selv sa i sin pressekonferanse er villmannskjøring idiotisk og livsfarlig, ikke minst for andre trafikanter. Han understreket også at han i lengre tid har fornektet problemet og at han nå var takknemlig for å få en mulighet til å rydde opp i en situasjon som har utviklet seg til et misbruk av mange rusmidler  - og som har gitt han store negative konsekvenser. 

Så - skal vi mene noe om Petter? Absolutt! Vi må mene noe om åpenhet, om verdier og om konsekvenser. Vi må diskutere hva avhengighet er og hvor ærlige vi tør å være i våre egne liv. Sier vi i fra om vi er bekymret for noen -  eller for oss selv? Vekker vi noen fra fornektelse?

Vi håper og ønsker at Northug får god hjelp av kompetente fagfolk som kjenner godt til både toppidretten og avhengighet. Rusfeltet har heldigvis mange dyktige og kloke folk å by på.