Én tilnærming til bedre forebyggende arbeid er å lære av historier fra foreldre som har mistet et barn i overdose. Ringsaker hadde invitert Mona og Arne Bratland (bildet) som mistet sin eldste sønn etter en overdose med stoffet MDMA i 2017. Nå reiser de rundt med foredraget "Tør du? Når én pille eller ett dropp kan drepe deg".

Sønnen på 21 år døde av multippel organsvikt etter inntak av en høy dose MDMA viser obduksjonsrapporten fra England. Ingen andre stoffer var å finne i kroppen. Foreldrene ønsker å informere både ungdom og voksne om risikoen ved "partydop".

Som foreldre hadde de hadde ingen kjennskap til MDMA og fremhever god informasjon på nettsider som National institute om drug abuse og forskning.no.

MDMA aktiverer kroppens belønningssystem og gjør deg full av energi, kjærlighet og selvtillit. Men det kan også gi indre blødninger, kramper og organsvikt.
Forskning.no

Formidling av fakta er ikke pekefinger
Ekteparet er bekymret for tall fra Kripos som forteller om sterk økning i MDMA beslag. - Stoffet er svært potent og skal ungdom ta gode valg må de kjenne fakta, sa de. -Får du en overdose er det ingen motgift. Med hyggelige kallenavn som Molly og Emma høres det kanskje heller ikke spesielt farlig ut.

Forskning.no skriver at pillene med MDMA finnes i mange forskjellige farger, ofte med logo fra et kjent varemerke. Mengden av MDMA varierer nokså mye fra pille til pille. Den danske Sundhedsstyrelsens rapport om Illegale Stoffer fra 2017 viste at mengden varierer fra 1 til 218 mg per tablett. I tillegg inneholder hver fjerde MDMA-pille på markedet andre stoffer, viser tallene fra danske myndigheter. For eksempel PMA eller PMMA, Para-Methoxymethamphetamine. De bruker lengre tid på å virke og kan gi uregelmessig hjerterytme og forgiftning. Det er ingen anerkjent måte i Norge å avgjøre innholdet i pillene.

Riktig hjelp til riktig tid
Folkemøtet hadde også en god informasjonsbolk om kommunens forebyggende innsats. Siden 2006 har Ringsaker kommune hatt modellen Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT).  Politiet, frivillige, næringslivet, skolene, helsestasjonene, ungdomskontakten, nav, ppt, psykisk helse og rusteamet, natteravnene, kultur og fritid, konfliktrådet, barnevern og Kompetansesenter rus region øst har jobbet for at kommunen skal gi ungdom riktig hjelp til riktig tid, fortalte SLT-koordinator Tina Fossengen på folkemøtet.

Kommunalsjef Anne Kari Thorsrud, Spesialrådgiver ved Kompetansesenter rus region øst Mette Erika Harviken, SLT-koordinator Tina Fossengen og Geografisk driftsenhetsleder/politistasjonssjef Terje Krogstad. 

Ringsaker har egne ruskontakter på alle ungdomsskolene, barneskolene har tverrfaglige oppvekstteam der målet er tidlig hjelp for bredden av problemer som kan oppstå. Kommunen har videre implementert programmet Utsett på alle ungdomsskoler som skal bidra til utsatt alkohol- og rusdebut.
UngData gjennomføres jevnlig med høy svarprosent og et tverrfaglig samarbeid rundt ungdom i risiko
TIUR - tidlig intervensjon unge og rus er implementert. En evaluering fra 2016 viser at tiltakene motiverer ungdom til bedre valg.

-Foreldre har den viktigste rollen i å forebygge rus og kriminalitet, men alle kan se og bry seg.
Tina Fossengen

Narkotikasaker fortsatt prioritert i Ringsaker
- Det du ser avhenger av hva du ser etter, sa politistasjonssjef Terje Krogstad da han forklarte om prioriteringer og straffesaksstatistikken for Innlandet. På grunn av det gode samarbeidet rundt ungdom i Ringsaker har ikke antall narkotikasaker gått ned, men det er ikke lenger et poeng med mest mulig straffesaker. Før ble vi målt på det, sånn er det heldigvis ikke lenger, sa Krogstad. -Nå satser vi ressursene på ungdom og ikke eldre gjengangere. Nå er målet hvordan vi kan hjelpe ungdommene best mulig - ikke straffe.

Ringsaker bruker ofte kontrakter som virkemidler sammen med samtaler med foreldre og individuelt tilpassede tiltak. Per nå går 42 ungdommer på kontrakt - 23 av disse er nye på kontrakt i 2019, sju av disse er i ungdomsskolealder. Halvparten har brukt andre stoffer i tillegg til cannabis som MDMA kokain, LSD, ulike piller og amfetamin. Et stort flertall er gutter - lurer jentene oss, eller er de så mye greiere enn gutta - tallene fra UngData viser ikke så stor forskjell som kontraktene forteller om, sa Krogstad. -Med jentene må vi jobbe bedre.

“Avtaler om oppfølging” – såkalte ruskontrakter, blir brukt som strafferettslig alternativ reaksjon på førstegangsbruk og/eller besittelse av narkotika, overfor unge lovbrytere. Så lenge kontraktene overholdes blir ikke bøter eller andre type sanksjoner eller straff en del av reaksjonen. Ruskontraktene er omstridt. Mange er skeptiske fordi frivilligheten eller samtykket til å inngå kontrakt er farget av tvang og vissheten om straff dersom kontrakten ikke inngås eller brytes. Et motargument er også at det er de mest ressurssterke ungdommene som gjennomfører kontraktene, mens de med tyngre problematikk bryter kontraktene og må inn i straffesystemet. Mange mener at rammene og forventningene må justeres slik at de ungdommene som har tyngre problematikk også får pasientrettigheter framfor å bli dyttet over i justissektoren som kriminelle. Dette er problemstillinger som regjeringens NOU-utvalg om avkriminalisering for personlig bruk og besittelse vil drøfte i tiden framover.

Krogstad avsluttet med en oppfordring til alle frammøtte om å være obs på sommerferien som en sårbar tid for ungdom. Politiet vil prioritere arbeidet mot vold, rus, nettkriminalitet og overgrep og de ønsker flere samarbeidspartnere.