Bakgrunnen for at Tyrili ikke lenger gir tilbud til barnevernselever, er at institusjonen i anbudsrunden ikke fikk gjennomslag for de rammene de ønsket å tilby ungdom på tvang. Anbudsrunden krevde lavere kostnader. Tyrili ønsker å gi tett omsorg til ungdom på tvang og valgte heller å avslutte tilbudet enn å fortsette med lavere kvalitet.

Fagrådet har fått flere tilbakemeldinger fra kommuner og bestillerenheter som ønsker at tilbudet i Tyrili skulle fortsette. Tyrili har lang erfaring, gode resultater, er gode på samarbeid og har et sterkt faglig tilbud til ungdom mener mange.

.. Men er tilbudet for dyrt?

Hva som er forsvarlig kvalitet er en stor diskusjon, men det er uansett et tankekors at myndighetene på den ene siden krever økt kompetanse og høyere kvalitet i behandlingstilbudene, mens de på den andre siden belønner kommersielle "lavkostnadsinstitusjoner" med å vinne anbudsrunder. Hvordan greier disse institusjonene å drive så billig?

Regjeringsplattformen gir ingen klar grense for hvilke tjenester som ikke kan konkurranseutsettes, heller motsatt – den sier: «Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjonen av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester».

Det er mange måter å tjene penger på velferdstjenester; kutte bemanning (flere brukere, færre ansatte, lavere kompetanse), kutte pensjonsutgifter, øke finansiering og kutte lønnsutgifter. Fagrådet har tidligere skissert hvordan Norge har omfavnet anbudssystemet uten å ta diskusjonen om dette egner seg for velferdstjenester. Norge er ganske alene i Europa i å tenke at anbud i barnevern og rusbehandling er en god ide. Pris er en side av saken, men kvalitetsdiskusjonen blir forenklet i anbudssystemet – og er i praksis kun en «lovnad om kvalitet» uttalte forfatter og økonomisk historiker Linn Herning på en barnevernskonferanse for noen uker siden. – Det å skrive anbud er noe annet enn å drive en virksomhet! Vi har ikke stort nok tilsynsapparat til å sjekke hva som gjennomføres og videre er det en stor diskusjon hvorvidt driften kan reduseres til måltall.

Diskusjonen har som kjent vært både på bemanning, kompetanse og kvalitet, men også en overordnet diskusjon på hvorvidt systemet sikrer mangfold. Innen barnevern har vi sett en betydelig kommersialisering de senere årene; 30 % av institusjonene er ideelle, 30 % kommersielle og 40 % offentlige. De fire store kommersielle aktørene som råder er; Humana, Uni Care, Aberia og Aleris.

Det er ingen tvil om at det gjøres mye godt arbeid i det kommersielle barnevernet – vi er kanskje også helt avhengige av tilbudene som gis fra disse aktørene for å møte dagens utfordringer. Men vi trenger å se på hvordan aktørene skal samarbeide og hvordan vi kan sikre mangfoldet, sikre at særtrekkene ved de ideelle og de statlige aktørene etterspørres.

Verken særtrekk eller sosial innovasjon ser ut til å etterspørres av oppdragsgiverne innen TSB og barnevern, og ideelle aktører blir "tvunget til" å tilpasse seg kommersiell drift for å konkurrere i anbudsrunder. Det finnes flere alternative måter å regulere dette forholdet på, som gir de ideelle større stabilitet og forutsigbarhet for sin virksomhet.

Vi må bevare barnevernsinstitusjoner som Tyrili, som har gode resultater selv om de koster mer enn de billigste kommersielle. Vi må sikre kvalitet der kvalitet inneholder noe mer enn det anbudssystemet krever.

Tyrili har avsluttet sitt barnevernstilbud etter 36 år. Fagrådet mener at vi trenger en ny debatt om anbudssystemet der vi ser på kommersialisering av velferdstjenester generelt og rusbehandling og barnevern spesielt.