Rapporten er en kartlegging av brukererfaringer blant personer med rusmiddelproblemer som mottar kommunale tjenester. Vi vet at mange kommuner har gode tjenester og stadig blir bedre. 

Utvalget
Undersøkelsen er gjort blant et representativt utvalg og omfatter 1336 personer fra 45 ulike kommuner. 69 prosent er menn, 83 prosent enslige og 49 prosent har barn. Av dem som har barn, har 16 prosent omsorg for barna på hel- eller deltid. 4 prosent har heltidsjobb, mens 55 prosent er uføretrygdet.

 

Seks av ti ha svart at de "i stor grad" er fornøyd med den hjelpen de har fått fra kommunen, mens to av ti har svart  at de "i noen grad" har fått tilfredsstillende hjelp. To av ti er "i liten grad" fornøyd. 53 prosent sier at hjelpen fra kommunen bidrar til at de mestrer hverdagen bedre og 29 prosent "i noe grad". 18 prosent mener hjelpen i liten grad bidrar til en bedre hverdag.

Økt brukermedvirkning
Et av hovedmålene i Opptrappingsplanen er økt brukermedvirkning. Denne undersøkelsen viser at nesten halvparten opplever stor grad av medvirkning og innflytelse på tjenestene de mottar. Det er en betydelig økning fra undersøkelsen gjort i 2017.

Tilgjengelighet
Et annet mål er tilgjengelige tjenester. Over halvparten (54 prosent) opplever at tjenestene er tilgjengelig når de trenger dem. 17 prosent opplever at tjenestene "i liten grad" er tilgjengelige. Det er imidlertid forskjeller mellom grupper og regioner. 

Forskjeller mellom grupper
Brukere hjemmehørende i region Sør-Øst er mer fornøyd enn brukere resten av landet. I Sør-Øst er 68 prosent fornøyd med hjelpen, mens de øvrige regionene ligger på 56 prosent. Brukere i små kommuner er mer fornøyd (77%) enn brukere i større kommuner (58%). Pasienter i Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR) er mindre fornøyd enn øvrige tjenestemottakere. Personer som er i arbeid eller utdanning er mer fornøyd enn de som er arbeidsledig eller uføretrygdet. De yngre er mer fornøyd enn eldre.

Forbedringsområder
Involvering av pårørende angis som det området med størst forbedringspotensiale. 30 prosent  opplever at kommunene legger til rette for involvering av pårørende, flere blant de yngste brukerne. Her skal også sies at flere har liten eller ingen kontakt med sine pårørende og at det kan bidra til det lave tallet. Hjelp til å oppnå aktiv og meningsfull tilværelse i form av jobb, utdanning og sosialt nettverk har også et betydelig forbedringspotensiale selv om resultatene er bedre enn i 2017. Dette er krevende arbeidsområder.

Oppsummert
Denne rapporten viser en klar forbedring siden 2017 og mange kommuner gjør en god jobb. Rapporten har en noe høyere score enn det andre undersøkelser som for eksempel BrukerPlan-kartleggingen viser. Det er store forskjeller mellom ulike kommuner og regioner. De som har mer på plass i livet sitt er gjennomgående mest fornøyd. En stabil andel på ca 20 er lite fornøyd med den hjelpen de får av sin kommune. 

Rapporten viser at kommunene er på god vei og at arbeidet må fortsette selv om opptrappingsplanen avsluttes i 2020. Siste rapport fra Korus-Midt kommer i 2021 og vi venter spent på resultatene i den.

Undersøkelsen er en del av evalueringen av Opptrappingsplanen for rusfeltet hvor KoRus-Midt har fått ansvar for å undersøke brukertilfredshet. Den første undersøkelsen ble gjennomført i 2017, men da bare i 20 kommuner.