Samdata 2019 - 33 000 pasienter og 5,5 milliarder i TSB
I dag kom rapporten om utviklingstrekkene for spesialisthelsetjenesten 2019 for Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB). De nasjonale tallene viser en stabil situasjon, men det er fremdeles variasjoner mellom helseforetakene.
I overkant av 33 000 personer hadde kontakt med TSB i 2019. Et flertall hadde poliklinisk kontakt. Det ble i 2019 brukt ca 5,5 milliarder til rusbehandling. Det er ca 4 prosent av pengene som ble brukt på spesialisthelsetjenesten i 2019.
SAMDATA spesialisthelsetjenesten har blitt utarbeidet og publisert i ulike former siden 1988. Målet med publikasjonen har vært å fremskaffe sammenlignbare data og indikatorer for spesialisthelsetjenesten som grunnlag for analyser av utvikling og status. De gjennomgående hovedtema for publikasjonen har vært ressursinnsats, aktivitet, bruk av tjenester, produktivitet og praksis. Dette beskrives for tjenesteområdene somatisk virksomhet, psykisk helsevern og rusbehandling (TSB).
Den gylne regel
For psykisk helsevern og TSB har den gylne regel vært en måleindikator siden 2014. Den gylne regel beskrives som at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn for somatikk, på regionnivå. Dette måles ved gjennomsnittlig ventetid, kostnader (kostnader til avskrivninger, legemidler og pensjon synliggjøres, men holdes utenfor) og aktivitet (polikliniske konsultasjoner).
Det har vært ulik grad av måloppnåelse av den gylne regel, både regionalt, mellom tjenesteområder og i ulike år skriver Helsedirektoratet i rapporten.
Utvikling i kostnader
Etter noen år hvor det er brukt mer penger på TSB, stanset denne veksten i 2018. Det samme har skjedd i 2019. Kun Helse Nord har større vekst i TSB enn i somatikk. De tre andre regionene har lavere vekst enn somatikk sammenlignet med 2018. Helse Midt-Norge har som eneste region en reell nedgang i kostnader for TSB fra 2018 til 2019.
Utvikling i aktivitet
Aktivitet måles i poliklinisk aktivitet og her har alle regionene en større vekst enn somatikk.
Samlet var det en økning i antall polikliniske konsultasjoner. Det er også en liten økning i antall registrerte døgnopphold, til tross for færre døgnplasser. Det betyr at sengene ble bedre utnyttet. Det skal sies at for døgnplasser/døgnopphold er det marginale endringer fra 2018.
Utvikling i ventetid
Regjeringen har satt 35 dager som maksimal gjennomsnittlig ventetid for TSB i 2019. Det er kun Helse Nord som ikke når den målsettingen.
Sammenlignet med somatikk så har Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge en bedre utvikling i ventetid for TSB enn de har for somatikk. Helse Vest og Helse Nord har en økning i ventetid sammenlignet med somatikk. Men Helse Vest har til tross for utviklingen en gjennomsnittlig ventetid som er lavere enn 35 dager.
Kontakt etter utskriving
63 prosent av pasientene har etablert poliklinisk kontakt en måned etter utskriving. Her er det store variasjoner. I Helse Vest har 73 prosent etablert kontakt, mens i Helse Nord er det 43 prosent.
18 prosent av de som skrives ut har ny innleggelse innen 30 dager, mens 45 prosent har ny innleggelse innen ett år etter utskriving. Det kan se ut som et høyt tall, men er lavere enn i psykisk helsevern.
Pasienter i rusbehandling
Det er store varisjoner i pasienter i rusbehandling pr innbygger hvis en tar utgangspunkt i sykehusområder.
Færrest er det i Sogn og Fjordane med 39 pasienter pr 10 000 innbygger, mens det i sykehusområdet Lovisenberg er 134 pasienter pr 10 000 innbygger. Deretter følger Telemark og Sørlandet sykehus. De tre sykehusområdene har flest både i døgnbehandling og poliklinisk behandling.
Kvalitet
Det er få indikatorer som måler kvalitet i rusbehandlingen.
Tre indikatorer er kontinuitet og reinnleggelser samt epikrisetid. Her er det bare å vente på resultater fra kvalitetsregisteret KvaRus som har vært i drift i snart ett år.
