Så lenge kontraktene overholdes blir ikke bøter eller andre type sanksjoner eller straff en del av reaksjonen. Ønsket om å slippe straff er ofte en viktig motivasjon for ungdom til å holde seg rusfri i kontraktsperioden.

Ruskontrakter kombineres gjerne med en betinget påtaleunnlatelse. Selv om straffeskyld er bevist kan påtalemyndigheten velge å unnlate å påtale forholdet. En slik påtaleunnlatelse innebærer en skyldkonstatering og er en måte å gjøre opp et straffeansvar. Påtaleunnlatelse er dermed en strafferettslig reaksjon og noe annet enn en henleggelse. Bestemmelsene om påtaleunnlatelse finner vi i straffeprosessloven §§ 69 og 70.

Asker kommune fortalte i Budstikka denne uka om 65 ungdom mellom 15 og 18 år som har urinprøvekontrakt gjennom helsestasjonen. I 2010 var det kun 9. – En urinprøvekontrakt kan gjøre at misbruket ikke utvikler seg. Ungdommen får føle det mer på kroppen, fremfor en bot de i mange tilfeller ikke betaler selv, sier Ole Magnus Jensen i Asker og Bærum politidistrikt. Politiet har ikke tro på bøter i utgangspunktet og har god erfaring med bekymringssamtaler og kontrakter skriver avisen.

Stoltenbergutvalget (2010) gjorde et grundig stykke arbeid da de i sin rapport foreslo flere alternative straffereaksjoner overfor ungdom. Motivet bak forslagene var tidlig intervensjon og å unngå risikoen med et fengselsopphold i ung alder. Flere av forslagene i rapporten ble støttet av politiet.

Flere var og er skeptiske til ruskontrakter fordi frivilligheten eller samtykket til å inngå kontrakt er farget av tvang og vissheten om straff dersom kontrakten ikke inngås eller brytes. Et motargument er også at det er de mest ressurssterke ungdommene som gjennomfører kontraktene, mens de med tyngre problematikk bryter kontraktene og må inn i straffesystemet. Mange mener at rammene og forventningene må justeres slik at de ungdommene som har tyngre problematikk også får pasientrettigheter framfor å bli dyttet over i justissektoren som kriminelle.

I 2015 kom en rapport "Flinkiser og "dropouts" - om erfaringer med ungdom på frivillig ruskontrakt i Oslo og Follo området. Rapporten er skrevet av Kompetansesenter rus - Oslo og Kompetansesenter rus - region Øst. Rapporten peker på ulik praksis i regionen. Den beskriver mange positive erfaringer og fortellinger om godt samarbeid, men også manglende systematikk i kontraktene. Forfatterne ønsker bedre og felles rutiner for gjennomføring av testene, og at det blir arbeidet mer med tiltakets målgruppe, økonomi og juridiske og etiske utfordringer.

Til Ruspolitisk seminar 20. mai har Fagrådet invitert Øyvind Buraas (bildet) fra lensmannskontoret i Ringsaker. Buraas har mer enn fem års erfaring med bruk av ruskontrakter gjennom «Tidlig intervensjon – unge og rus» (TIUR). TIUR er et tverretatlig arbeid i Ringsaker kommune som har gitt verdifulle erfaringer i rusforebyggende arbeidet blant ungdom. Det startet som et prosjekt i 2011 og ble videreført i ordinær drift fra 2014.  Prosjektet fikk støtte fra Helsedirektoratet gjennom Fylkesmannen i Hedmark og Kompetansesenter rus - region øst.

Målsetningen med TIUR er at ungdom opp til 24 år, som allerede har debutert med narkotika, skal redusere eller stoppe bruken av rusmidler for å hindre varige problemer knyttet til rus og kriminalitet. TIUR har utviklet nye metoder og ny kompetanse for å avdekke og forebygge rusmisbruk. Ved oppstart av prosjektet i 2011 hadde kommunen en forventning om en målgruppe på 5 - 10 ungdommer. Bare i løpet av prosjektperioden fikk i alt 81 ungdommer oppfølging. Av disse var 45 under 18 år og 22 i ungdomsskolealder.

I Ringsaker er det et tett og godt rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid. Dette har vært en viktig suksessfaktor i TIUR, der blant andre politi, barnevern, ungdomskontakten, NAV, ungdomshelsetjenesten, de fem ungdomsskolene, videregående skole samt kultur og fritid har deltatt. Til sammen sitter politiet og kommunens enheter på tiltakspakker som favner bredt. Ruskontrakter er en del av TIUR og Buraas vil på seminaret fortelle om hvilke erfaringer dette konkrete tiltaket har gitt.