I opptrappingsplanen for rusfeltet skriver regjeringen at de vil øke bruken av alternative straffereaksjoner. Men fortsatt er straff en form for "ris bak speilet" for den inntrer så snart vilkårene ikke følges. Sanksjoner i form av narkotikaprogram med domstolskontroll og ruskontrakter er to slike virkemidler.

I 1989 ble det første narkotikadomstolen etablert i USA i et forsøk på å redusere antall narkotikasaker og å skape et rettssystem som styrket muligheten til å rehabilitere personer med rusproblemer. Rusmisbrukere som tidligere ville blitt dømt til ubetinget fengselsstraff for kriminelle handlinger kunne fra 1. januar 2006 også i Norge dømmes til å følge et rehabiliteringsprogram. De to første sentrene for narkotikaprogram med domstolskontroll ble åpnet i Bergen og Oslo.

Kriminalomsorgen.no skriver på sin nettside om narkotikaprogram med domstolskontroll (ND): 

Retten kan fastsette vilkår om at den domfelte skal overholde bestemmelser om for eksempel behandling i institusjon eller ved poliklinikk, ruskontroll, deltagelse i programvirksomhet, individuelle oppfølgingssamtaler m.m. Hvis det blir behov for å korrigere kursen under straffegjennomføringen, kan saken komme inn for retten på nytt. Det kan da bes om at vilkår blir tatt bort, nye kommer til eller at domfelte må sone på vanlig måte i fengsel.

Narkotikaprogram med domstolskontroll innebærer med andre ord at voksne personer med rusproblemer, og ofte med tidligere soningserfaring, kan dømmes til å gjennomgå et rehabiliteringsprogram som vilkår for betinget dom. På ruspolitisk seminar 8. desember kommer Ingunn Seim (bildet), Leder i narkotikadomstolen Bergen for å fortelle om sine erfaringer. Seim er for tiden prosjektleder i Kriminalomsorgsdirektoratet, med ansvar for utrulling av narkotikaprogram med domstolskontroll nasjonalt.

Ruskontrakter - hjelper det? Ruskontrakter er en strafferettslig alternativ reaksjon på førstegangsbruk og/eller besittelse av narkotika, overfor unge lovbrytere. I flere type sanksjoner som ruskontrakter eller narkotikaprogram – inntrer bøter eller fengselsstraff som reaksjon dersom kontraktene brytes. Frivilligheten eller samtykket til å inngå kontraktene kan sies å være farget av tvang og vissheten om straff dersom kontrakten ikke inngås eller brytes. Et viktig tankekors er også at det kanskje er de mest ressurssterke som gjennomfører kontraktene, mens de med tyngre problematikk/ størst behandlingsbehov bryter kontraktene og må inn i straffesystemet.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie gikk i oktober ut og sa at rusavhengige bør få hjelp framfor straff. Gjelder det også de yngste? Må rammene på ruskontrakter justeres slik at flere av de med tyngre problematikk også får pasientrettigheter framfor å bli dyttet over i justissektoren som kriminelle? Til å fortelle om erfaringer med ruskontrakter kommer Håvard Berge (bildet v.) fra Kriminalitetsforebyggende team i Kristiansand kommune. Berge har mange års erfaring med kriminalitets- og rusforebyggende arbeid.

Vi ser fram til et tankevekkende seminar!