Hva øker risikoen for tilbakefall til rusbruk?
Nylig publiserte forskningsrådgiver Helle Wessel Andersson ved KoRus-Midt (St.Olavs hospital), sammen med professor Trond Nordfjærn ved NTNU og forskningsstipendiat Merethe Wenaas ved Helse Møre og Romsdal HF, en artikkel i fagtidsskriftet Addictive Behaviors,«Relapse after inpatient substance use treatment: A prospective cohort study among users of illicit substances».

Forskerne rekrutterte 611 pasienter fra fem rusenheter i region Midt-Norge. Disse svarte på spørreskjema da de ble skrevet ut, og på nytt igjen henholdsvis tre måneder og ett år etter utskriving. Rekrutteringen foregikk fra 2014 til 2016.

Helle Wessel Andersson

Forskningsrådgiver Helle Wessel Andersson ved KoRus-Midt. Foto: St.Olavs hospital, KoRus-Midt

Identifiserte fire faktorer
Forskerne identifiserte fire risikofaktorer for tilbakefall hvor alder var den mest signifikante.

De fire faktorene var:

  1. alder
  2. oppfølging
  3. psykiske lidelser
  4. variasjoner mellom behandlingsinstitusjonene

Det overordnede målet med forskningen var økt kunnskap om hvordan det går med pasientene etter behandling. En styrke ved forskningen og resultatene, slik vi ser det, er at de favner forhold både ved pasientene og forhold ved behandlingstilbudene.

Alder
I snitt var pasientene som fikk tilbakefall fem år yngre enn gjennomsnittsalderen i forskningsgruppen i Midt-Norge. Forskerne vet ikke hva det er som i som i størst grad forklarer funnet. Sannsynligvis spiller flere forhold inn, sier de i et intervju på St.Olavs hospital sin nettside.

Forskerne kommer med en viktig oppfordring - at vi må vurdere om behandlingen som de yngre brukerne får tilbud om i dag, er godt nok tilpasset. At de yngste har problemer med å finne seg til rette i døgnbehandling, er i tråd med tidligere publiserte internasjonale undersøkelser.

Oppfølging
Faktorer som spiller inn kan også være det som skjer i overgangen mellom utskriving og pasientens liv i etterkant, mener forskerne. Kommunen har et viktig ansvar for oppfølging av pasientene, og en bør se nærmere på hvilken oppfølging, spesielt de yngre, pasientene får.

Psykiske lidelser
Funnene i Midt-Norge viser at mange av de yngre pasientene oppgir selvmedisinering som årsak til tilbakefall. At psykiske lidelser utgjør en ekstra utfordring i behandlingsammenheng er også et gjennomgående tema i internasjonal forskningslitteratur. Drop-out fra behandling er også forklart ut fra psykiske lidelser og vansker med å gjennomføre behandling.

Variasjoner mellom behandlingsinstitusjonene
Forskerne ved St.Olav fant at de pasientene som har mottatt behandling ved en klinikk med kort behandlingstid har økt risiko sammenlignet med de som har vært i langtidsenheter. De sjekket om dette kunne handle om antall dager pasienten er inne, men slik er det ikke.

Derfor må det være noe med selve klinikken, den terapeutisk atmosfæren, som påvirker tilbakefallsrisikoen. Dette kan handle om relasjonen mellom pasient og behandler, eller om miljøfaktorer som varierer fra sted til sted, skriver forskerne.

På vår fagkonferanse i 2017 var forskning på drop-out fra behandling ett av temaene - der vi blant annet fikk lære at tidligere forskningsprosjekter og undersøkelser nesten utelukkende kun har sett på "forhold ved pasientene" framfor "forhold ved systemene/tilbudene" (ref. Hanne Brorson, norsk psykolog og forsker).

Vi kan faktisk gjøre noe med behandlingstilbudet!
Forskerne ved St. Olav oppfordrer til at vi må vurdere om behandlingen som de yngre brukerne får tilbud om i dag er godt nok tilpasset. Det er svært interessant at forskerne ved St.Olav peker på "relasjon og terapeutisk atmosfære" som en viktige faktorer for pasientene recoveryprosess. Her har de god støtte i Hanne Brorsons forskningsresultater om drop-outs i Oslo.

Det interessante er at det er forsket mye på allianse hos andre pasientgrupper, men ikke hos ruspasienter. Innenfor rus har man isteden forsket på motivasjon. Forskjellen er at manglende motivasjon er noe man kan plassere hos pasienten, mens manglende allianse også handler om behandlerne.

- I 20 år har forskere prøvd å finne ut hvorfor pasienter avbryter rusbehandling. Men nesten all forskningen handler om egenskaper ved pasienten. Kun sju prosent handler om rusbehandlingen som pasientene mottar.  Forskningen dreier seg nesten bare om egenskaper ved pasienten – alder, kjønn, sivilstatus og diagnoser. Når man leter etter årsaker til frafall blant slike faktorer, finner man lite...Den gode nyheten er at det sannsynligvis er her de avgjørende faktorene ligger, og i motsetning til pasientens kjønn eller alder, kan vi faktisk gjøre noe med behandlingsopplegget. Vi må altså systematisk følge med på hvordan pasientene har det i behandling.
Hanne Brorson, psykolog og forsker ved Universitetet i Oslo, psykologisk institutt 

Lignende funn i Nord-Norge
Et kartleggingsprosjekt på drop-outs ved Universitetssykehuset Nord-Norge i 2016, fant at halvparten av pasientene dropper ut av rusbehandling. Leder i brukerorganisasjonen MARBORG, Vidar Hårvik oppsummerte funnene slik: "Det var mange ulike svar. Noen var rett og slett redd for å bli nykter, redd for at følelsene som de hadde fortrengt i alle år skulle dukke opp. Andre var redd de ikke fikk tilbudet de selv ønsker seg. Andre igjen sa at det var så mye skam knytta til rusmisbruken at de ikke orka. Mange velfungerende rusmisbrukere har ikke engang fortalt de nærmeste om misbruket".

Kunnskapen som kartleggings- og forskningsprosjektene viser - gir oss gode verktøy for videre arbeid.

Yngre ruspasienter får lettere tilbakefall

Halvparten dropper ut av rusbehandling 

Sniker moralismen seg inn i forskning også? 

Avhengighetens mange ansikter

Skammens onde spiral