Kristian Mjåland har vært ansatt ved Uni Research Rokkansenteret siden 2008 og har forsket på rus, tvang, velferd og straff. Han var blant annet med på å skrive Rokkanrapporten (2010) som Helsedirektoratet bestilte for evalueringen av tvangsbestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven. Rokkanrapporten har vært avgjørende som bakgrunnsmateriale i den kommende veilederen om bruk av tvang og tilbakehold for personer med rusproblemer. Mjåland forsker nå på åpne russcener i Bergen.

Mjålands doktorgrad handler om å  forstå hva som skjer når fengselet i økende grad blir en rehabiliteringsarena for rusmiddelmisbrukere. Han har i en åttemåneders periode gjennomført et etnografisk feltarbeid i et norsk høysikkerhetsfengsel. Mjåland observerte og intervjuet innsatte og ansatte ved en rusmestringsenhet, og en enhet for fanger som har tilbud om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). En slik studie er ikke tidligere blitt gjennomført i Norge.

Aftenposten intervjuet nylig Kristian Mjåland om hans doktorgradsarbeid og tok utgangspunkt i at rusmisbrukere er overrepresentert i fengsler over store deler av den vestlige verden. I Norge oppgir ca. 60 prosent av fangene at de brukte rusmidler i perioden forut for fengsling, og man regner med at snaut halvparten av alle fanger i norske fengsler har et alvorlig rusproblem.

De rustiltakene som er undersøkt i Mjålands avhandling var tenkt som konstruktive virkemidler for å hjelpe fanger som har rusmiddelproblemer. Et overordnet funn er at de i liten grad ble opplevd slik av de innsatte, og at det både skyldtes mangler ved innholdet og fangebehandlingen ved tiltakene.

Avhandlingen viser at mange av de innsatte i liten grad ble motivert til å endre rusvaner gjennom rehabiliteringstiltakene. Bruk og distribusjon av rusmidler var utbredt, og det mest brukte rusmidlet var buprenorfin (virkestoffet i Subutex/Subuxone). Deling, snarere enn dealing, kjennetegnet omsetningen av rusmidler i fengselet. Tilgjengeligheten til rusmidler i fengselet skyldtes dels innførsel utenfra, men lekkasje av legalt foreskrevne medikamenter i fengselet forekom også. Avhandlingen viser at den omfattende narkotikakontrollen i fengselet i liten grad fungerte avskrekkende.

Et sentralt argument i avhandlingen er at den utbredte bruken og distribusjonen av rusmidler i fengselet må ses i sammenheng med de innsattes kritikk mot innhold, kontroll og selve behandlingen de fikk ved de rusrehabiliterende tiltakene.

Dersom rusrehabiliterende tiltak skal bli opplevd som legitime og konstruktive, bør de være godt faglig forankret, tilby et meningsfylt innhold, og bygge på en respektfull og rettferdig fangebehandling, konkluderer Mjåland.

Les mer om avhandlingen her...