Å fjerne pappvinen fra Vinmonopolets hyller var ett av forslagene fra Helsedirektoratet til landets nye Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sist uke. Direktoratet mener at alkohol er en risikofaktor for flere sykdommer og at mindre forpakninger vil gi lavere forbruk. – Det er fullstendig uaktuelt for regjeringen å forby pappvin. Det vil derfor ikke komme et forbud mot dette i folkehelsemeldingen, uttalte Michaelsen umiddelbart til NTB.

Forslaget om å forby pappvin står i en rapport som er bestilt av Helsedepartementet knyttet til ny folkehelsemelding.

I 2018 utgjorde vin i pappkartonger 42 prosent av omsetningen på Vinmonopolet.

Australia – maks 1 liter
Helsedirektoratet ved folkehelsedirektør Linda Granlund viste, i sitt forslag til Michaelsen, blant annet til erfaringer fra Australia. Der selger de forpakninger på maks én liter og ser at alkoholinntaket i befolkningen har blitt redusert vesentlig. Helsedirektoratet foreslår å utrede om dette kan være et nyttig virkemiddel for å få ned alkoholforbruket. De ønsker å se på dette i sammenheng med andre effekter, som for eksempel grensehandel.

I tillegg til Michaelsen reagerte også helsepolitisk talsmann i Høyre Sveinung Stensland på forslaget fra Helsedirektoratet, og sa til NTB: – Forslaget er korka, og det bør tørkes. Vi må ha legitimitet for en streng alkoholpolitikk, men det må ikke bikke over til at vi blir en formynderstat.

Formynderi eller kunnskapsbasert forslag?
Med en så stor prosentandel i omsetningen på Vinmonopolet som 42, vil nok også markedskreftene spille inn i en argumentasjon, om enn noe tilslørt. Men hva vet vi om folks drikkevaner?

Noen mener vi drikker mer med kartong – andre det motsatte; at de kan ta det ene glasset de har lyst på i stedet for å åpne en hel flaske.

Bente Røstad, kjent fra Forført av spriten skriver på NRK-ytring:

“Det er ingenting som er bedre enn vin i pappkartong hvis du skal drikke i smug. Det gjorde jeg. Å ha en treliter stående passet perfekt, og jeg hadde rødvin i kaffekruset. Jeg hadde riktignok sprit i koppen også, når jeg hadde det tilgjengelig, men spriten var det mer arbeid med. Den måtte jeg gjemme, det er jo ikke legitimt å ha stående en flaske sprit så lett tilgjengelig. En vinkartong, derimot, er helt greit. Treliteren gjorde hverdagen enklere for meg, for da kunne jeg drikke jevnt hele dagen og skjule det godt. Og det ble jeg flink til”.
Bente Røstad, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 

Bente Røstad har møtt mange med samme strategi som henne selv. De har alle hatt pappvinen som trofast følge, og spesielt kvinner, sier hun. “Det er ikke sosialt akseptert at kvinner drikker på lik linje med menn, det er for de fleste veldig skambelagt å være kvinne og mor og ha et rusproblem. Derfor skjuler vi det i større grad, og det er vi flinke til, både overfor omverdenen og oss selv”. Hun forstår likevel motstanden mot forslaget om forbud, men skriver: – hvis det er slik at et slikt forbud kan redde opp til 30 liv hvert år, og at det vil begrense alkoholkonsumet, så er det verd å gjennomføre.

Forskere er også opptatt av hvordan vi drikker og har sett på tall fra alle de nordiske landene:

“Dagens 50-70-åringar dricker mer eller oftare än personer i 40-års åldern och också de äldsta åldersgrupperna dricker mer i jämförelse med tidigare generationer. Det visar flera nordiska dryckesvaneundersökningar”.
Fra Nordens välfärdscenters rapport Äldre och alkohol

Forskning.no fortalte høsten 2018 at de som kjøper vin i kartong drikker rundt 50 prosent mer vin enn de som bare drikker vin på flaske. Tallene er hentet fra en svensk undersøkelse fra 2017 som peker på at det er høyt utdannede kvinner over 50 år som er de typiske pappvinelskerne.

Men forskerne mener at det ikke stemmer at pappvinen er en ren kvinnefelle. Vindrikkingen øker jevnt og trutt med årene, både for kvinner og menn. Kvinnene holder seg til vin hele livet. Men de som drikker aller mest vin på kartong er eldre menn.

Alkoholkonsumet øker blant eldre
Antall eldre øker og inn i alderdommen tar de med seg sine alkoholvaner. Vil alkohol bli et problem for fremtidens hjemmetjenester og sykehjem?

Sosialstyrelsen i Sverige har innledet et forstudie for å identifisere hvilket behov for ny kunnskap hjelpetjenestene trenger – om eldre personer med risiko- eller med kjent misbruk av alkohol. Nordens välfärdscenters rapport Äldre och alkohol – Om utmaningarna inom äldreomsorgen i Norden er utgangspunktet for studiet.

Økt alkoholkonsum fører til et større antall alkoholrelaterte skader hvilket igjen skaper utfordringer for eldreomsorgen, TSB/rusbehandling, kommunale rus- og psykisk helsetjeneste og ordinære somatiske helsetjenester som fastlege og sykehus. – Det er ikke alkoholen i seg selv som er det største problemet, men hvordan den virker sammen med sykdom, medisiner og generell aldring, skrev lege og seniorrådgiver i KoRus – Sør, Fred Rune Rahm, i en artikkel i 2017. Han mente, i tråd med Sveriges forstudie, at både eldre og ansatte i hjemmetjenesten trenger et kunnskapsløft på dette feltet.

– Dersom man tar medisiner, vil kun 1–2 enheter være nok til at det blir en negativ samvirkning. Vi snakker sjelden om alkohol isolert sett, det er kombinasjonspakken med medisiner og aldring som er interessant.
Fred Rune Rahm

Også i Norge opplever de som jobber i hjemmepleie eller på sykehjem at de har fått en tøffere jobb på grunn av eldres alkoholmisbruk.

Statistisk Sentralbyrå viser at andelen personer over 67 år ligger an til å mer enn dobles innen 2060. Andelen personer i yrkesaktiv alder, som skal finansiere og bemanne helse- og omsorgstjenester til gruppen over 67 år, vil forbli den samme. Eldrebølgen kommer, og det er de kommuneansatte som får dette i fanget skriver Rahm. Han vet at mange i kommunene ikke synes de kan nok om eldre og rusmidler, og han tror heller ikke at behandlingsapparatet er tunet inn på det.

– Det er viktig med en bevissthet rundt dette hos den enkelte eldre også, som bør få nødvendig og adekvat informasjon uten at vi retter en pekefinger eller nekter folk å bruke alkohol. Det er noe de absolutt må få lov til å avgjøre selv.
Fred Rune Rahm

Pappvin eller ikke – ny folkehelsemelding vil komme uten et forbud, det vet vi. Det vi undrer oss over er at den nye Folkehelseministeren uten videre kan avvise et begrunnet forslag fra sitt eget fagdirektorat.

Les også:

Eldre må, i samme grad som yngre, få rusbehandling!

Alkoholikerens trofaste venn