Viktige elementer i forebygging er tidlig oppdagelse, tidlig identifisering og tidlig handling overfor utsatte barn og unge. I over 50 år har Oslo benyttet oppsøkende arbeid til å nå ut til unge med tidlig innsats. Dette er unikt både norsk og europeisk sammenheng. Uteseksjonen har sine feltområder i sentrum og bydelsutekontakter arbeider i nærmiljøene. Målet er å hindre blant annet utenforskap, psykisk uhelse, kriminalitet og rusproblemer.

Ulike kartlegginger viser at det ofte har vært liten tillit mellom utsatte unge og det etablerte hjelpeapparatet. Ungdommene etterspør mer ungdomsvennlige tjenester som tar på alvor det de unge selv mener er viktig for dem. 

Oslostandarden: med mål om å sikre gode og likeverdige tjenester til utsatt ungdom

Det er i dag store variasjoner mellom bydelene i Oslo når det kommer til både ressursbruk, organisering og kontinuitet hos utekontaktene og de andre oppsøkende tjenestene. Bydelene er ansvarlig for utforming av tilbudet til ungdom i egen bydel, og de sosiale og materielle forholdene og ungdommenes behov varierer.

Byrådet ønsker mer samarbeid og styrking av fagfeltet på tvers av bydelsgrensene, samtidig som en ivaretar lokal tilpasning. Med dette som bakgrunn innfører byrådet i Oslo en faglig standard som skal sikre at utekontaktene kan levere gode og likeverdige tjenester; Oslostandarden.

Oppsøkende ungdomsarbeid er ikke en lovpålagt tjeneste, men er politisk forankret både lokalt og nasjonalt.

Kunnskapsbasert standard 

Til grunn for Oslostandarden ligger innspill fra unge i målgruppene, erfaringskonsulenter, ansatte i utekontakter, relevante fag- og kompetansemiljø og andre ungdomstjenester i Oslo. I bunnen for kvalitetskriteriene ligger også sentrale lover, grunnlagsdokumenter og faglitteraturen for det oppsøkende feltet. 

Oppsøkende sosialt arbeid er en metodisk tilnærming som stiller tydelige krav til yrkesutøverne både når det gjelder formell og personlig kompetanse. Det trengs selvstendige og holdningssterke ansatte med god systemkunnskap og ikke minst engasjement for å jobbe med utsatt ungdom.

Ungdom i målgruppa og fagpersoner er opptatt av at utekontakter trenger både relevant teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og erfaring, og personlig egnethet for yrkesrollen. Bruk av erfaringskompetanse er viktig for å utvikle gode og ungdomsvennlige tjenester. Disse behovene må tas hensyn til både ved rekruttering og kompetanseheving i den enkelte tjenesten.
(Fra kunnskapsgrunnlaget)

Oslostandarden beskriver kvalitetskrav knyttet til:

  1. Faglige forutsetninger 
  2. Organisering og ledelse
  3. Ressurser og bemanning 
  4. Samarbeid 

Oslostandarden beskriver (her gjengitt i korte trekk) at godt oppsøkende utekontaktarbeid kjennetegnes av:

  • en kunnskapsbasert praksis – basert på forskning, praksiserfaring, brukerkunnskap og brukermedvirkning
  • at kontakten med ungdom er frivillig og basert på tillit, fleksibilitet og tilgjengelighet  
  • forebyggende sosialt og helsefaglig arbeid, med helhetlig fokus 
  • at kunnskap om ungdom på individ- og gruppenivå kobles til strukturelle utfordringer som sosial ulikhet – og til tiltak som kan bedre situasjonen for utsatt ungdom 
  • feltarbeid som gir jevnlig, systematisk og forutsigbar tilstedeværelse i nærmiljøer 
  • relasjons- og tillitsbyggende arbeid
  • individuell oppfølging i form av støtte og rådgivning, strukturert samarbeid rundt personlige endringsmål
  • tett samarbeid med andre tjenester, familie, pårørende eller annet nettverk der det er i ungdommenes interesse
  • nærmiljøarbeid – å bidra til å støtte og mobilisere ressurser som finnes for ungdom i nærmiljøene. 

Tydelig ledelse har ofte vært pekt på som mangelvare i endel tilsyn knyttet til rus og psykisk helsefeltet. Oslostandarden tar også dette på det største alvor og gir tydelige anbefalinger til bydelene og Velferdsetaten. Les alt om Oslostandarden her. (PDF, 3MB)

Vi håper at Oslostandarden vil inspirere andre deler av landet til å lage tilsvarende tiltak som en felles forebyggingsoffensiv på rusfeltet.