Det er stor enighet om at en permanent egnet og trygg bolig er bedre enn en institusjonsplass for de aller fleste. Derfor ønsker byrådet i Oslo å gjennomføre en moderat omstilling av sine institusjonsplasser. Byrådsavdelingen har gjort en grundig jobb både med russtrategien og forslaget til omstilling av institusjonstilbudet. Det betyr ikke at det ikke er utfordringer og bekymringer ved en slik omstilling.

Hovedgrunnen til at byrådet vil gå fra et institusjonsbasert rusfelt til boligtilbud i egen bydel med desentraliserte tjenester der man bor, er ønsket om at også innbyggere med rusproblemer skal kunne leve et aktivt og meningsfylt liv, med økt livskvalitet.
Sitat byrådssak 226/20.

657 institusjonsplasser
Oslo kommune har i dag 657 institusjonsplasser av ulik karakter innenfor Velferdsetaten. Det er plasser som dekker ulike behov. De fleste er kommunale institusjoner, men ca 30 prosent er i regi av ideelle organisasjoner. 

182 plasser skal vekk
Over en 10 års periode skal antall plasser reduseres med 182 plasser, med andre ord skal mer enn hver fjerde institusjonsplass bort. De første 52 skal bort innen utgangen av 2023 og ytterligere 130 i perioden frem til 2030. Hvilke institusjoner som skal fjernes er ikke bestemt.

Ulike institusjonstyper
Oslo kommune har definert de ulike institusjonsplassene i følgende kategorier (her med antall plasser i dag og ønsket utfall 2030):

  • Akuttenhet 40 plasser reduseres til 30
  • Utrednings- og videreformidlingsenheter 130 plasser reduseres til 60
  • Mestringsenheter 125 plasser reduseres til 80
  • Ressurssenter 167 plasser reduseres til 80
  • Omsorgssenter 167 plasser økes til 170
  • Forsterket bo- og institusjonstilbud 28 plasser økes til 55

Byrådet mener denne endringen er i tråd med den etterspørselen som er i dag og som brukere og fagfolk har meldt inn. Forslaget går ut på å styrke tilbudet til de med varig hjelpebehov, mens byrådet foreslår å redusere antall plasser for dem som er nærmest egen bolig. Flere skal få hjelp i egen bolig ute i bydelene.

Flere er bekymret
Selv om de fleste er enig i at permanente egnede og trygge boliger er det beste, er flere bekymret for at det tilbudet som bydelene kan tilby brukerne vil bli oppfattet som dårligere. Det gjelder særlig fremskaffelse av boliger og at det tar tid. Videre er det bekymring for at det vil bli store forskjeller mellom bydelene og at brukerne flyttes fra institusjonene før de selv er klare til å bo i egen bolig. Flere bydeler og organisasjoner er også bekymret for at bydelene får ansvaret før det faktisk er boliger på plass og tilbudet i Velferdsetaten allerede er redusert.

Erfaringer fra andre kommuner tilsier at det tar tre år fra planarbeidet er ferdig til boliger er på plass.

Når det gjelder fremskaffelse av bolig så jobber kommunen med en boligbehovplan.  Gjennom denne planen vil byrådet stimulere til en utvikling på det boligsosiale feltet fremover med nok boliger og differensierte botilbud. Utviklingen skal legge til rette for at man gjennom brukermedvirkning kan komme fram til hvilken boligløsning som er best. 

Fagrådet er gjort kjent med med at minst to bydeler har forslag om samlokalisering av et betydelig antall boliger for målgruppen. Et antall boliger som langt overstiger det som anbefales for eksempel hos Husbanken for å skape et trygt bomiljø. 

Planene i Oslo ser ut til å være godt gjennomarbeidet, men det er når vi ser hvordan dette gjennomføres i praksis i bydelene, den virkelig testen kommer - på om Oslo kommune har lykkes med denne balansekunsten.