Alle politikere trakk frem betydning av en politisk forpliktende plan men med noe ulikt fokus. Tidlig intervensjon, sikre overganger, bedre ettervern med bolig, aktivitet og sosialfaglig oppfølging. De trakk også frem at reell brukerinnflytelse skal vektlegges. Høie trakk frem at rusavhengige har i snitt 20 år kortere leveår enn gjennomsnittet. Kjenseth fra Venstre trakk også frem at tiltakene skal bidra til å redusere overdosedødsfallene i Norge. Bildet han brukte var at det tilsvarte en flystyrt i året!

Proposisjonen gir en oversikt over de framtidige hovedutfordringene og fastlegger både kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Forslagene omhandler tiltak som skal legge til rette for en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats overfor grupper som står i fare for eller er i ferd med å utvikle eller har lettere/moderate rusproblemer og for personer med alvorlig rusavhengighet, samt deres pårørende. Regjeringen ønsker en helhetlig opptrappingsplan som tar for seg de tre innsatsområdene tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. Les Proposisjonen her...

Bent Høie fortalte at regjeringen vil innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, men at dette først settes i verk fra tidligst 2017. Det som umiddelbart skal planlegges er 500 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og nye boliger med en ramme på 500 millioner kroner.

I Proposisjonens innledning (side 6 om mål og tiltak) står det "Det handler om å sette den enkelte i stand til å mestre eller oppnå best mulig kontroll over viktige forhold i sitt liv. Grunnleggende betingelser som et trygt bosted, et sosialt nettverk og arbeid eller meningsfylte aktiviteter er avgjørende for alle mennesker. Uten at disse elementene er på plass, har den enkelte dårlige forutsetninger for et godt liv og for å kunne nyttiggjøre seg av helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Tiltakene som fremmes i denne opptrappingsplanen er ikke begrenset til spesifikke grupper eller bestemte type rusmidler. Planen har konkrete mål innen sentrale levekårsområder som arbeid, økonomi, sosiale forhold, skole, utdanning, bolig, barnevern, ernæring og helse- og omsorgsfeltet. Planen inneholder en rekke tiltak for å styrke brukernes innflytelse, møte de pårørendes behov og skape en tjeneste der hjelpen kommer tidlig inn og er preget av lett tilgjengelighet, helhet og kvalitet."

Opptrappingsplanen har fem overordnede mål:

  1. Det skal sikres reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere brukermedvirkning ved utformingen av tjenestetilbudet
  2. Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig
  3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat
  4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre
  5. Det skal utvikles og i større grad tas i bruk alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer

Hovedinnsatsen i opptrappingsplanen vil komme i kommunene der regjeringen blant annet ønsker å styrke oppfølgings- og etterverntilbudet. Dette krever innsats fra en rekke instanser. Følgende tiltak er løftet fram i tiltaksperioden:

  • Bidra til at flere rusavhengige får et egnet sted å bo (500 millioner kroner)
  • Øke antall tiltaksplasser for de med nedsatt arbeidsevne med 500 plasser (75,5 millioner kroner)
  • Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer (93 millioner kroner)
  • Sørge for økt utbygging av oppsøkende behandlingsteam etter modell av ACT-team, lavterskel substitusjonsbehandling etter modell av LASSO og lavterskeltilbud etter modell av Gatehospitalet (100 mill. kroner)
  • Økt kompetanse om rus- og avhengighetsproblematikk i alle sektorer (100 mill. kroner)

Dette er hva som i dag er tallfestet, i underkant av 900 millioner, resten vil komme i de årlige budsjettene

Regjeringen legger opp til noe øremerking, men den største delen er frie inntekter til kommunene. Regjeringen mener at dette bidrar til forenkling og forutsigbarhet for kommunene, og stimulerer til effektiv ressursutnyttelse i tråd med lokale behov, - "slik at kommunene kan se sine velferdsoppgaver i sammenheng" (side 7). Fagrådet har tidligere meldt om bekymring om at bevillingene ikke når ut til tiltakene og brukerne i kommunene når de ikke er øremerket. Fagrådet har allerede fått flere tilbakemeldinger på at kommuner ikke vil bruke alle de nye midlene på rusfeltet.

Regjeringen vil måle utviklingen på rusfeltet i planperioden gjennom at departementet vil etterspørre rapporter og følge nøye med på om kommunene følger opp regjeringens satsing med tiltak innenfor rusfeltet. Proposisjonen understreker at vi mangler gode data om rus- og psykisk helsearbeid i kommunene. For å følge innsatsen i kommunene, vil de derfor benytte seg av Helsedirektoratets skjema IS-24/8. I tillegg blir kartleggingsresultatene med tilhørende rapporter fra BrukerPlan viktige for departementet, for å følge opp endringer på brukernivå. BrukerPlan gir et relativt detaljert og oppdatert bilde av antall brukere, deres funksjonsnivå og hvilke tjenester de mottar og regjeringen mener at rapportene vil gi en god indikasjon av effekten av kommunale tiltak.