I år har det kommet en del endringer i tilskuddsordningen som blant annet innebærer større krav til egenandeler fra kommunene. Endringene er i tråd med føringene i Statsbudsjettet for 2017, Prop.1 S (2016-2017).

De viktigeste endringene er at:
1. En i større grad enn tidligere etterspør kommunens helhetlige tjenestetilbud til mennesker med rusmiddelrelaterte problemer, enn detaljer knyttet til hvert enkelt tilbud.
2. Kommunen skal søke samlet om tilskudd i samme skjema uansett hvor i organisasjonen stillingene er tenkt forankret. Det betyr at kommunen må koordinere de ulike tjenestene som søker tilskudd over ordningen.
3. Det legges til rette for en mer systematisk kapasitetsbygging enn tidligere. Dette innebærer en tidsbegrenset tilskuddsperiode på inntil fire år med en årlig reduksjon av det øremerkede tilskuddsbeløpet og med et samtidig krav om forankring av tiltak/stillinger i kommunale planverk og budsjetter. Denne tidsbegrensningen og reduksjonen kompenseres av opptrappingsmidler i rammetilskuddet til kommunene under planperioden.  Opptrappingsmidlene er i motsetning til tilskuddsmidlene ikke øremerkede.

Måten å organisere dette på henger åpenbart sammen med Regjerningens ønske om å understreke verdien av kommunenes selvråderett. Problemet for rusfeltet er imidlertid at mange kommuner fortsatt ikke prioriterer rusbehandling og oppfølgingstilbud slik regjeringen forventer så lenge opptrappingsmidlene er gitt som frie midler. Dette har kommunene anledning til, selv midt i en opptrappingsperiode. Det er ingen konsekvenser for kommuner som velger å nedprioritere tjenester til rusavhengige, verken politisk eller administrativt. Tjenestene er lovpålagt og kommunene har plikt til å svare ut og yte gode tjenester, like fullt velger mange å prioritere andre områder. Kan vi fortsatt snakke om en reell opptrapping og likeverdig tjenester på landsbasis i et slikt landskap?

Organiseringen av tilskuddsmidler og frie midler til kommunene er i utakt med det kommunale systemet, fordi det kommer i etterkant av alle kommunale budsjettavgjørelser. Endringer blir ofte hengende ett år på etterskudd hvilket skaper frustrasjon i tjenestene. Ulik praksis i Fylkesmannsembetene viser at noen tar hensyn til kommunale budsjettforhandlinger og tenker at den nye innretningen på tilskuddsmidlene først kan tre i kraft fra 2018 slik at kommunene får tid til å områ seg, andre embeter tar mindre hensyn til dette.

Fagrådet har allerede skrevet flere innlegg i 2015 og 2016 om de frie midlene som flere kommuner velger å ikke bruke til kommunalt rusarbeid. Det gjelder alt fra store kommuner som Trondheim og Oslo til mindre kommuner som Moss og Nordreisa. Fagrådet mener fortsatt at øremerking av midlene til kommunene må til, skal satsningen på kommunalt rusarbeid lykkes.

For å følge opp og evaluere det som skjer i Opptrappingsplanen har Helsedirektoratet besluttet å nedsette et arbeidsutvalg bestående av representanter fra fylkesmannsembetene, de regionale kompetansesentrene og Helsedirektoratet. Utvalget får i oppgave å formidle nasjonale føringer og forventninger og sikre en god og løpende dialog med kommunene, spesialisthelsetjenesten og bruker- og pårørendeorganisasjoner gjennom hele planperioden, eksempelvis gjennom regionale samlinger med kommunene og bruker- og pårørendeorganisasjonene, hvor oppfølgingen av opptrappingsplan-rus drøftes. Utvalget har sitt første møte neste uke og er foreløpig ikke konstituert. Fagrådet er glad for beslutningen om et arbeidsutvalg og håper at representantene som er valgt ut, er tett på kommunene slik at de løpende oppdager god utvikling, men også nedprioriteringer og utfordringer i virksomhetene.