De beskriver dårlige holdninger blant helsepersonell og lite tverrfaglighet. Prosjektet peker i tillegg på at tilbudene på landsbasis er ulikt organisert på innhold og ansvar – og ofte gir inntrykk av å være “papirløsninger”.

Pasienter med rus- og avhengighetslidelser dør 15-20 år tidligere enn den øvrige befolkningen. Mange har behov for akutt hjelp for å hindre alvorlig helseskade, lidelse, tap av relasjoner og funksjonssvikt.

Rundt halvparten av helseforetakene i Norge hadde imidlertid ikke noe form for rusakuttilbud i 2015. De siste årene har det skjedd en endring, men vi er ikke i mål.

Et hefte fullt av erfaringer og tips om akutte tjenester
Nå har prosjektet «Akutte tjenester i TSB» ved Oslo Universitetssykehus samlet inn erfaringer fra ansatte, pasienter og samarbeidspartnere om tilbud og behov. Resultatet er et hefte utgitt av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NKTSB) «Akutte tjenester for rusmiddelavhengige». Heftet bidrar i diskusjonen om hvordan vi møter pasientenes akutte behov best mulig og er skrevet av Pernille Næss, Margrethe Aaen Erlandsen og Tommy Sjåfjell (bildet).

Kriterier for øyeblikkelig hjelp i TSB kan være at pasienten er gravid, at pasientens generelle allmenntilstand er dårlig på grunn av rusmiddelbruk eller abstinenser, men også at pasienten står i akutt fare for å tape viktige sosiale relasjoner, arbeid og funksjonsnivå.
Guri Spilhaug, leder NKTSB

Ulik organisering i helseforetakene
Kartleggingen viser at helseforetakene organiserer tilbudene om rusakutt helsehjelp på fem ulike måter og at tilbudene innenfor samme kategori ofte er ulikt organisert.
• Rusakuttmottak
• Akuttplasser i avrusnings- og stabiliseringsenheter
• Øremerkede døgnplasser i enheter for døgnbehandling i psykisk helsevern
• Rusakuttplasser i somatikken
• Akuttilbud ved ruspoliklinikker

Oppsiktsvekkende konklusjoner
Konklusjonene i prosjektet er, mildt sagt, oppsiktsvekkende:

  1. En del rusakutte tilbud kan se ut til å være «papirløsninger», dersom retningslinjer og lovverk skal legges til grunn
  2. Ingen av tilbudene om rusakutte tjenester er like – sørge for-ansvaret praktiseres ulikt, organiseringen er ulik, det benyttes ulik tilnærming og tilbudene nås av ulike målgrupper
  3. Akuttilbudet er ofte løsrevet fra resten av TSB og er dårlig egnet som starten på et behandlingsforløp

Hvem har ansvaret når lovpålagte helsetjenester ikke er der?
En av forfatterne, Tommy Sjåfjell, skrev en artikkel i Aftenbladet nylig. Han understreker at alle pasienter – også rusavhengige – har lovfestet rett til akutt helsehjelp. Han oppsummerer noen nedslående tall: “Hvert år dør nesten 300 i overdoser av illegale rusmidler i Norge, og mer enn 300 dødsfall er direkte alkoholutløste. For noen år siden meldte Sørlandet sykehus at rundt 1500 nordmenn hvert år dør av tilstander som skyldes alkoholbruk. I overkant av 600 mennesker dør som en direkte følge av rus, og mellom 1000 og 1500 mennesker som en indirekte følge av rus”.

Den største gruppen rusavhengige er de som misbruker alkohol, og det er ingen grunn til å tro at behovet for akutte tjenester for en alkoholavhengig skal variere mellom ulike deler av landet. I følge WHO er alkohol en årsaksfaktor i mer enn 60 ulike sykdommer og skader, og medvirkende årsak til 200 andre. Skadelig alkoholbruk resulterer i ett av tjue dødsfall på verdensbasis.

Videre skriver Sjåfjell “Akutt behov for helsehjelp er ikke alltid det samme som et ønske om rusfrihet. En informant i rapporten sier det slik: «Jeg har jo kriser, men vet ikke alltid om jeg vil slutte å ruse meg bare fordi jeg trenger hjelp akkurat der og da. Men da blir du jo sett på som et fullstendig håpløst tilfelle, det er jo noe med holdningene – alle skal liksom bli rusfrie, hvis ikke er du ikke verdig til å få hjelp.»

I møte med rusavhengige er vi nødt og ha flere tanker i hodet samtidig. For noen er behovet å få en pause som kan berge livet her og nå. Så kan akuttinnleggelsen kanskje føre videre til avrusning og behandling. Fra et brukerståsted er det kanskje han som ikke føler seg verdig hjelp, som har størst behov for å bli møtt på en ordentlig måte – fordi tillit og relasjon til hjelperne er tynnslitt”.

Hva er akuttbehandling ved avhengighet («rusakutt»)?
Raskest mulig kvalifisert tverrfaglig diagnostikk, behandling og/eller overvåking for å hindre alvorlig helseskade, lidelse, tap av relasjoner eller varig funksjonssvikt i en akutt rusrelatert krise.

Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler (Helsedirektoratet 2016) anbefaler å gi akutt rusbehandling/øyeblikkelig hjelp ved:
• vurdering av at akutt intervensjon er påtrengende nødvendig
• rusmiddelbruk under graviditet
• rusmiddelinntak som utgjør en umiddelbar fare for eget liv og helse
• fare for alvorlige abstinensreaksjoner
• rusmiddelinntak som gir atferdsendring, og som medfører fare for liv og helse for seg selv eller andre
• akutt fare for alvorlige relasjonsbrudd, sosiale konsekvenser eller funksjonsfall

Dårlige holdninger til folk med rusproblemer?
I en akuttsituasjon er det nærliggende å oppsøke legevakten for å få hjelp til behandling eller for en viderehenvisning. Imidlertid formidler mange brukere som har deltatt i prosjektets workshop at de spesielt på legevaktene opplever dårlige holdninger til brukere med rusproblematikk, og at mange brukere kvier seg for å gå på legevakten fordi de opplever å ikke bli tatt på alvor.

Fagrådet håper heftet vil bidra til en landsomfattende diskusjon blant ledere i helseforetakene og ideell sektor slik at de på bedre måte kan sikre nødvendig prioritering og høyere kvalitet på faglig praksis i rusakutte tjenester.

Les hele heftet