Dette viser rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene» som SINTEF har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet. Økningen er høyere enn befolkningsveksten, noe som innebærer at kommunene prioriterer området rus og psykisk helse.

Total økning i årsverk rettet mot voksne er 4,7 prosent mens innsatsen rettet mot barn og unge er økt med 7,3 prosent. Antall årsverk rettet innenfor rus og psykisk helse er totalt 13 936. Det er en økning på 805 årsverk fra 2015. Rapporten skiller ikke mellom rus og psykisk helsearbeid. Vi kan imidlertid tro at Opptrappingsplanen for rusfeltet har bidratt til å styrke kommunenes innsats på rusfeltet.

Det er særlig innenfor oppfølgingsarbeidet innsatsen er styrket (14 prosent økning). "Andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud" øker med 14 prosent og ambulant tjenester øker med 6 prosent. "Aktivitetssenter/dagsenter" har en liten nedgang.

Det er fremdeles personer med 3-årig høyskole det er flest av innenfor rus og psykisk helse. Men antallet psykologer i kommunale tjenester har økt med 67 prosent fra 2015 til 2016, står det i rapporten. Det er 122 psykologårsverk i kommunene. Helsedirektoratet skriver på sin nettside at antall årsverk har økt med 41 prosent.

Rapporten viser at kommunene retter mesteparten av sin innsats mot personer som har alvorlig langvarige problemer/lidelser. 61 prosent av årsverkene blant voksne går til denne gruppen. I liten grad rettes innsatsen mot milde og kortvarige problemer (11 prosent). Det har vært en økning av innsatsen rettet mot personer med kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarig mildere problemer/lidelser (28 prosent). Innenfor kategorien "barn og unge" bruker en i liten grad disse tre forløpene.

Alt i alt vurderer fagpersonell at det samlede tilbudet til brukere i kommunalt psykisk helse og rusarbeid til å være godt. Kun 8 prosent mener tilbudet til voksne er dårlig eller svært dårlig. Her nevnes spesielt tilbudet til rusavhengige personer med alvorlige langvarige problemer/lidelser hvor tilbudet er mangelfullt. Det pekes på mangel på bolig, aktivitetstilbud og tilbud på kveld/natt.

Flere kommuner opplever at pasienter blir skrevet for tidlig ut fra spesialisthelsetjenesten og at kommunene ikke er rustet til å ta imot. Andre kommuner melder om et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Individuell plan (IP) rapporteres det fremdeles på og 76 prosent av kommunene sier at brukere som har behov for IP får IP. Kartleggingen av rusavhengige fra BrukerPlan viser at bare 14 prosent har IP. Den vanligste årsaken til at personer ikke har IP blir oppgitt å være at brukerne ikke ønsker IP.

Mange kommuner, 44 prosent,  kjøper fremdeles private heldøgns bo- og omsorgstjenester. Det kjøpes både fra kommersielle og ideelle aktører. Det er først og fremst større kommuner som kjøper slike tjenester. 25 prosent av kommunene oppgir å ha oppsøkende team og igjen er det de større kommunene som satser på denne arbeidsformen.

Alt i alt styrker kommunene innsatsen innenfor rus og psykisk helsefeltet. Det er fremdeles store forskjeller i ulike deler av landet og mellom kommunene. Og igjen så er det slik at det er boliger og arbeid/aktivitetstilbud det er størst mangel på, melder fagfolkene i kommunene.