Færre kommuner bruker midlene de har fått gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet, til formålet. Samtidig er det færre kommuner som sier at opptrappingsplanen har direkte konsekvenser for det arbeidet de gjør.

Det er mye aktivitet på rusfeltet, skriver Fafo i sin nye statusrapport. Det pågår mye utviklingsarbeid i kommunene, og det er stor oppmerksomhet om enkelte av de prioriterte områdene i opptrappingsplanen. Dette gjelder særlig målet om mer brukerorienterte tjenester, men også tilgjengelighet i tjenestene og det å kunne tilby mer fleksible og oppsøkende tjenester.
I tillegg viser funn fra casestudier at det er mer oppmerksomhet om arbeid og aktivitet for målgruppen, både i kommunene og i deler av spesialisthelsetjenesten. Overordnet og samlet sett skriver Fafo imidlertid at det "ikke er mulig å gi et entydig svar på om det er en utvikling i retning god måloppnåelse i perioden 2016 til 2018. Bildet er svært sammensatt".

Fafo beskriver fire utfordringer:
1. Å kunne tilby et godt bo- og tjenestetilbud til personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) er fortsatt en utfordring i mange kommuner. Denne brukergruppen har ofte omfattende levekårsproblemer på mange områder samtidig, og det etablerte tjenestetilbudet klarer i mange tilfeller ikke å tilby tilpassede tjenester
2. Ansatte i både kommunene og spesialisthelsetjenestene tar opp mangel på egnede boliger som en begrensning for arbeidet
3. Det er mye samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, men aktørene strever fortsatt med å finne gode samarbeidsformer
4. Bekymring for at en presset kommuneøkonomi kan føre til at etablerte tilbud bygges ned, eller at tilbud avvikles ved at tilskuddsmidler ikke videreføres i ordinær drift

Fafo er en frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse som leverer årlige statusrapporter for evalueringen av Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). En endelig resultatevaluering kommer i 2021.
Det er to overordnede problemstillinger for evalueringsoppdraget:
1. Har opptrappingsplanen for rusfeltet ført til at personer som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblemer, og deres pårørende, har fått et bedre tilbud?
2. Er organisering av arbeidet og oppfølgingen av opptrappingsplanen med iverksatte til- tak hensiktsmessig for å nå opptrappingsplanens mål?

I forrige statusrapport estimerte Fafo at det var behov for om lag 600–650 millioner kroner i 2020 for å nå målet om en opptrapping på 2,4 milliarder i opptrappingsperioden. Statsbudsjettet for 2020 skuffet imidlertid sterkt med å foreslå kun 150 millioner for opptrappingsplanens siste år.

Det er utarbeidet fem hovedmål for opptrappingsplanen:
- Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet
- Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem, skal fanges opp og hjelpes tidlig
- Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat
- Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse
- Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer

Kun fire av ti kommuner bruker midlene i opptrappingsplanen til formålet

Parallelt med rapporten fra Fafo har forskere ved SINTEF,  på oppdrag fra Helsedirektoratet, kommet med sin rapport IS-24/8 – kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.

SINTEF skriver at i  2019 er det fire av ti kommuner/bydeler (39 prosent) som svarer at de økte midlene de har mottatt gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet "i svært stor grad" eller "i stor grad" har blitt benyttet til formålet. I 2018 var andelen sju prosent høyere, så dette er en nedgang.

Det er også færre kommuner/bydeler i 2018 enn i 2019 som svarer at opptrappingsplanen har hatt noen direkte konsekvenser, fra 60 prosent til 48 prosent. Dette kan ha sammenheng med redusert bevilgning fra 2018 til 2019, skriver SINTEF. Det var kun ni kommuner som våren 2019 rapporterte at de hadde direkte erfaringer med pakkeforløpene for psykisk helse og rus.

Seks av ti kommuner oppgir at de har etablert et samarbeid mellom helse‐ og omsorgstjenesten og NAV om arbeidsrettet rehabilitering til personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, og det er ikke betydelige forskjeller etter kommunestørrelse. Individuell jobbstøtte (IPS)/Supported Employment (SE) innen psykisk helsearbeid er tatt i bruk i tre av ti kommuner (30 prosent), og dette er en økning fra 21 prosent i 2018. Det er 26 prosent av alle kommuner som svarer at de har tatt i bruk IPS/SE innen rusarbeid, en økning fra 21 prosent i 2018.

Over halvparten av kommunene (56 prosent) svarer at de har et tiltak/tjeneste som har ansvar for oppfølging av brukere etter en ikke‐dødelig overdose. I 2018 var andelen 52 prosent, så det er en svak økning siste år.

Fortsatt opptrapping, men i mindre omfang

Vi registrerer at det fortsatt er en opptrapping av innsatsen og en økning i rapporterte årsverk innenfor psykisk helse- og rusarbeid i kommunene. Overføringene til kommunene, gjennom rammetilskudd og tilskuddsmidler, trappes fremdeles opp, men i mindre omfang enn tidligere år. På et overordnet nivå, knyttet til levekårene for personer med rusproblemer, ser vi at andelen brukere med svært omfattende levekårsproblemer ikke er redusert og hele seks av ti brukerne har en utilfredsstillende samlet levekårssituasjon.

Mye godt arbeid er utført og mange gode tilbud har kommet under opptrappingsplanen, men vi er fortsatt ikke i mål. Viktige oppgaver og arbeid må fortsette og også styrkes - for å sikre målene i planen.