Helsedirektoratet har gått grundig gjennom pakkeforløpene og nye endringer vil trå i kraft fra nyttår. Det har vært lite oppmerksomhet knyttet til endringene hvilket kan bety minst tre ulike ting; at folk er fornøyd med endringene, at de ikke har fått med seg endringene eller at de ikke satt seg inn i konsekvensene av endringene. 

Pakkeforløp for psykisk helse og rus trådte i kraft 1. januar 2019 og omfatter både psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 

Endrer i tråd med evaluering?

Endringene har kommet som følge av innspill og erfaringer fra fagfolk. Fagrådet liker at direktoratet tar innspill fra fagpersoner på alvor og gjør nødvendige endringer ut fra det. Det som likevel mangler, og som sekretariatet har fått tilbakemeldinger om, er en undring over at endringene kommer nå - før rapporten om erfaringer og perspektiver fra pasienter og pårørende er ferdig. Endringene er heller ikke en konsekvens av målt effekt.  

SINTEF gjennomfører evalueringen av pakkeforløpene finansiert av Helsedirektoratet. Evalueringsperioden er 2019-2021. Evalueringsrapporten for det første året handler om fagfolks erfaringer med pakkeforløpene. 
På oppdrag av SINTEF skal Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT), NTNU og KoRus Midt innhente pasienters og pårørendes erfaringer. Det er ikke kjent når deres rapport blir ferdig. 

Endringene var åpenbart nødvendige for å imøtekomme utfordringene som helstjenestene meldte om. Slik sett er muligheten større for at neste statusrapport fra SINTEF vil bli bedre enn den første - som viste store startproblemer. Det er imidlertid alltid litt krevende å forstå en prioritering av omfattende endringer - når stemmen til selve sluttbrukerne ikke er inkludert. 

Man er fremdeles inne i en tidlig fase når det gjelder erfarings- og kunnskapsgrunnlaget for pakkeforløp psykisk helse og rus. Flere steder har man knapt kommet i gang med å registrere pasienter inn i pakkeforløp, selv om det nærmer seg et år siden den formelle startstreken. Implementering innebærer ofte en langvarig prosess, der en fullstendig “normalisering” av endringer og tiltak først vil skje en tid etter at den formelle implementeringsperioden er over.
Fra SINTEF-rapportens konklusjon i mars 2020

Uten en grundig kartelgging og evaluering av pasienters og pårørendes erfaringer, vil det også være krevende å peke på og forstå hvilke konsekvenser de nye endringene vil gi. 

Gode endringer for pårørende?

I endringsloggen for pakkeforløpene skriver Helsedirektoratet at de nye pakkeforløpene inkluderer ivaretakelse av pårørende innen rusbehandling. Dette er svært positivt, men inkluderer noen utfordrende formuleringer. Teksten i pakkeforløpet er denne:

God informasjonsutveksling og dialog med pasient og eventuelt pårørende er en forutsetning for brukermedvirkning. Pårørende skal ha oppfølging ut fra sitt behov. Dersom pårørende utvikler en psykisk lidelse som følge av å være pårørende til en person med rusmiddelproblemer, skal de henvises til psykisk helsevern for utredning og/eller behandling.

Konsekvensen av ordvalget er vanskelig å forutsi, men vi undrer oss over  formuleringen "dersom pårørende utvikler psykisk lidelse". Dette oppfatter vi som en unødvendig høy terskel for å få hjelp. Vi er redd for at "oppfølging ut fra sitt behov" vil drukne i formuleringen om psykisk lidelse og ikke gi rett til et behandlingstilbud. Det har vi også tidligere uttrykt bekymring for. 

Pakketuren videre

Den første rapporten viste til store tekniske problemer i selve registreringsjobben av pakkeforløpene - noe som skapte frustrasjon og stress hos både ledere, behandlere og kontorpersonell. At registreringsverktøyene ikke var klare ved innføring av pakkeforløp, og heller ikke fungerte tilfredsstillende ett år etter implementeringen, påvirket motivasjonen og holdningene hos ansatte og ledere negativt. SINTEF mente i denne første rapporten at problemene overskygget fokus på operasjonalisering av innhold og kvalitet i pakkeforløpene.

Vi i Fagrådet støtter derfor et kontinuerlig arbeid i å forbedre pakkeforløpene, men håper at erfaringene fra pasienter og pårørende vil bli tatt like alvorlig selv om nye endringer skjer midt opp i erfaringsinnhentingen fra sluttbrukerne. Her har både SINTEF og direktoratet en viktig oppgave i å sortere hva som henger igjen fra "gamle pakkeforløp" eller hva som er konsekvenser av de nye endringene.