Filmene tar utgangspunkt i hva pårørende synes er viktig i møte med behandlingsapparatet, og de underbygger behovet for å involvere pårørende.

Filmene skal bidra til implementering av Pårørendeveilederen
Helsedirektoratet publiserte i januar 2017 en pårørendeveileder. Veilederen beskriver generelt pårørendes rettigheter, helse- og omsorgstjenestens plikter og gir anbefalinger om god praksis. Det er også linker til praktiske og nyttige verktøy, metoder og publikasjoner hos andre aktører.

Filmene som LMS har laget skal supplere veilederen og er en del av prosjektet "Pårørende – en ressurs", der fokus har vært på situasjonen til pårørende til rusavhengige. I filmene møter vi Åse Kristin, Morten og Robert. Vi blir kjent med utfordringene de har stått i gjennom mange år, hvilke behov de har hatt og hva de har savnet i møte med det offentlige hjelpeapparatet. Vi får også vite hva som har hjulpet dem - og hvilke valg de har tatt.

[box type="bio"] – Pårørende trenger hjelp fordi det er så stor belastning å ha en rusmisbruker i familien. Du får på en måte aldri fred, for du må alltid vite hvor de er. Har de det bra? Har de mat? Har de drikke? Klarer de seg til i morgen? Er hun inne? Er hun ute? Du er hele tiden i beredskap, og derfor tror jeg pårørende trenger hjelp, fordi det rett og slett er en for stor belastning. (sitat fra en av kortfilmene)[/box]

Historiene i filmene er ulike, men språket er felles og representerer tusenvis av pårørende skriver LMS. Mange pårørende ønsker å bli involvert og få bidra inn og være en ressurs i møte med behandlingsapparatet.

For lite oppfølging av pårørende?
I Norge får mellom én av fem og én av ti alvorlige rusproblemer i løpet av livet skriver LMS på sin nettside. - Bak hver skjuler det seg minst 3-8 nære pårørende. Pårørende blir sjelden fulgt opp og ivaretatt, på tross av at det er grundig dokumentert at rusproblemene rammer hele familien.

[box type="bio"] – Det å være pårørende har vært en utrolig tøff kamp. Det er den tøffeste kampen jeg har vært i noen gang. Det som gjør det ekstra tøft er at kampen varer i så mange år. Det er ingen som ivaretar deg. Du føler deg veldig alene. - Gråt, frykt, redsel, skyld og skam gir høy dørstokk til å oppsøke de ulike hjelpeinstansene (sitater fra filmene) [/box]

Pårørendeinvolvering gir god effekt i behandling og oppfølging
Det er grundig dokumentert at pårørendeinvolvering gir god effekt i behandling og oppfølging. I tillegg bidrar det ofte til å bedre forholdene innad i familien. Det er lettere for pårørende å være en ressurs når de får informasjon og veiledning, enn når de stenges ute. Det er lettere å ivareta andre i vanskelige situasjoner når man selv får støtte. Mange pårørende lever med vanskelige erfaringer og vedvarende belastninger. Dersom de forblir usynlige for hjelpeapparatet kan de selv sitte igjen med ubehandlede traumer og senskader uten å være klar over det selv.

Se filmene på YouTube:

  • Åse Kristin – hun følger opp søsteren sin i hverdagen
  • Morten – bror som ikke har kontakt med søsteren sin
  • Robert – far som mistet sønnen sin for 3 år siden