I dag vedtok Stortinget ny gjennomføringsforskrift som omhandler bruk av tvang i institusjon. Ingen stor uenighet, men et mindretall ønsker dette i lov og ikke i forskrift da  dette er en alvorlig inngripen overfor den enkelte. Lov gir den enkelte større rettigheter mener mindretallet.

Helsedirektoratet fikk for sju år siden (2009) i oppdrag å utarbeide forslag til ny gjennomføringsforskrift med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 3-14. Senere ble oppdraget utvidet til også å gjelde institusjoner i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I mai 2013 leverte Helsedirektoratet fra seg et forslag til ny forskrift til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og 14. april 2016 foreslår HOD i sin innstilling 236 L endringer i psykisk helsevernloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Grunnlaget for saken er Proposisjon 40 L.

Stortinget.no skriver på sin nettside:

Departementet tar sikte på å fastsette ny forskrift om rettigheter og bruk av tvang i institusjoner for rusbehandling, som vil erstatte gjeldende forskrift på feltet. Forskriften skal omhandle både institusjoner i spesialisthelsetjenesten og på kommunalt nivå, og både private og offentlige institusjoner. Forskriften vil være hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-4. I proposisjonen foreslås endringer i de to lovhjemlene, blant annet for å sette klarere lovrammer for bruk av tiltak uten pasientens eller brukerens samtykke.

 

Høringsbrev og høringsnotat med forslag til ny gjennomføringsforskrift for rusfeltet ble sendt på offentlig høring 30. januar 2015. Høringsnotatet var Helsedirektoratets rapport IS-2056. Fagrådet var en av i alt 60 instanser som avga høringsuttalelse. Fagrådet avga i tillegg uttalelse ved Helse- og omsorgskomiteens høring på Stortinget 11. februar 2016. Om Fagrådets innspill her skriver Stortinget.no: En del av de foreslåtte endringene handler om nødvendige oppdateringer for å oppnå samsvar mellom ulike lover og i forhold til ny planlagt forskrift... Komiteen konstaterer at lovforslaget er endret noe siden høringen, blant annet på bakgrunn av innspill fra høringsinstansene. Komiteen holdt også selv en høring, hvor blant annet Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon uttrykte tilfredshet med at denne revisjonen nå kom og at proposisjonen svarte på de viktigste områdene. De uttrykte samtidig at de mente innretningen på endringene var fornuftige. Fagrådet pekte også på viktigheten av at ansatte innenfor rusfeltet opptrådte respektfullt og hensynsfullt overfor en gruppe som ofte har vært utsatt for mye vold, overgrep og trakassering. Komiteen understreker viktigheten dette.

 

Kroppsvisitasjon og ransaking har vært en av de store diskusjonsområdene knyttet til ny forskift. Om dette skriver komiteen: Komiteen ser behov for at kroppsvisitasjon og ransaking av pasient eller brukers rom og eiendeler gjøres rutinemessig, men understreker det som proposisjonen også sier: Rutinemessig betyr ikke at man «skal», men at man «kan» kontrollere uten konkret mistanke. Samtidig er det viktig å understreke at en slik rutinemessig kontroll er et inngripende tiltak og som derfor krever en solid begrunnelse.

 

Forslaget er ment å dekke et reelt behov hos institusjonene, samtidig som det ikke skal gå på tvers av pasienten og brukerens interesse. Komiteen støtter at en slik rutinemessig kontroll kun skal kunne gjennomføres når det er nødvendig ut fra formålet med oppholdet, og bare ved ankomst eller ny ankomst til institusjonen. Komiteen viser til RIOs (Rusmibrukernes Interesseorganisasjon) innspill i komiteens høring, om at det bør være to tilstede og fortrinnsvis av samme kjønn som pasient/bruker, når slike kontroller gjennomføres. Komiteen mener institusjonene bør bestrebe seg på å følge opp denne oppfordringen. Komiteen slutter seg til forslaget om å forskriftsfeste adgangen til rutinemessig kontroll av eiendeler og kroppsvisitasjon. Dette er inngripende tiltak, som ifølge forslaget i proposisjonen bare kan gjennomføres når det er nødvendig ut fra formålet med oppholdet. Særlig kan kontroll av munnhulen føles nedverdigende, og må kun gjøres ved dokumentert behov. Komiteen vil understreke det som lovproposisjonen slår fast, at kroppsvisitasjon bare må omfatte kroppens overflate og munnhule, og at det ikke under noen omstendigheter er tillatt å undersøke kroppens øvrige hulrom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter forslaget om å ha reglene i en felles gjennomføringsforskrift, som gir like regler for institusjoner som befinner seg på forskjellige nivåer og under forskjellige lover. En slik felles forskrift gjør det mer tilgjengelig for både pasient, bruker og ansatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter intensjonen om like regler for institusjoner som befinner seg på forskjellige nivåer og under forskjellige lover. Disse medlemmer viser, som tidligere nevnt, imidlertid til høringsinnspill fra tunge fagmiljøer og mener at tvang er en så alvorlig inngripen at det bør reguleres i lov. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Helsedirektoratet som vurderer det som uheldig at personer med rusmiddelproblemer skal underlegges tvang i medhold av forskriftshjemler, mens tvangsreglene som gjelder pasienter under psykisk helsevern er i lovs form. Helsedirektoratet mener videre at de reviderte bestemmelsene bør vedtas i lovs form og at det vil bidra til at reglene i større grad blir kjent og anvendt i samsvar med lovgivers intensjoner, herunder at pasient og bruker i større grad benytter seg av klageretten. Disse medlemmer er opptatt av at ruspasienter/brukere blir likebehandlet med andre pasienter. Det er pasientens rettssikkerhet og behov som må stå i sentrum, de skal ikke ha mindre rettsvern enn andre pasientgrupper fordi institusjonene befinner seg på forskjellige nivåer i helsevesenet. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at tvangsbruk i institusjoner for rusbehandling skal vedtas i lovs form, og fremmet derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at reglene om gjennomføring av tvang overfor pasienter med rusmiddelavhengighet, reguleres i lov og ikke i forskrift.»

Proposisjonen inneholder også forslag til endringer i psykisk helsevernloven og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 knyttet til rusmiddeltesting. Komiteen viser til forslag om endringer i psykisk helsevernloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse og omsorgstjenesteloven som åpner opp for en teknologinøytral bestemmelse om rusmiddeltesting av biologisk materiale. Komiteen viser til at dette punktet har fått bred støtte fra høringsinstansene og støtter endringen.

Les mer om saken på Stortinget.no