Nedgang i antall bostedsløse
Antall bostedsløse er redusert med 15 prosent viser en kartlegging gjennomført i 2020. Halvparten av dem som fortsatt er bostedløse er mennesker med rusavhengighet.
3325 personer ble registrert som bostedsløse i uke 48 i 2020. Det er en nedgang på 15 prosent siden forrige kartlegging i 2016. Dette viser en ny rapport fra by- og regionforskningsinstituttet NIBR, som nå er en del av Oslo Met.
Kartleggingen har vært gjennomført med fire års intervaller siden 1996 og gir et bilde av utviklingen i disse 24 årene. Antall registrerte er omtrent halvert siden 2012. Det er en god utvikling.
Solid innsats fra kommunene
Hovedårsaken til nedgangen forklares med en solid innsats fra kommunene. Særlig ved at de store og mellomstore kommunene har jobbet systematisk over lang tid med å redusere bostedsløshet.
Det er flere forklaringer som nedgang i etterspørsel etter midlertidige boliger fra oljesektoren, færre flyktninger og en prioritert satsning fra myndighetene. Dette viser at det er mulig med ytterligere reduksjon hvis viljen og ressursene er tilstede.
Kjennetegn ved bostedsløse:
Gjennomsnittsalder er 38 år.
Halvparten er rusavhengige.
71% menn og 29% kvinner.
30% mottar sosialhjelp og 27% er uføretrygdet.
67% er født i Norge.
Det er endringer i hvem den bostedsløse er ut fra de første kartleggingene. Andelen som er rusavhengig er redusert fra 75% til 50%. Andelen kvinner er økende og andelen født utenfor Norge har økt noe.
Bostedsløse i de fleste kommuner
Det er bostedsløse i de fleste kommuner, men flesteparten er i byene og i de større kommunene. Sju av ti bostedsløse (2314 personer) hører hjemme blant de 25 kommunene med over 40 000 innbyggere. Blant dem er det de fire store byene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger som har flest. I alt 1440 bostedsløse er registrert i disse byene.
Midlertidig botilbud
De fleste har et sted å oppholde seg. Kun tre prosent står uten overnatting eller må bruke akuttovernatting den påfølgende natten. 31% oppholder seg i et midlertidig botilbud og 30% bor hos familie, venner og kjente. 22% er i institusjon, fengsel eller krisesenter og skal ut i løpet av de neste to månedene.
Midlertidig botilbud kan være kommunale tilbud, campinghytter/vogn, pensjonat eller lignende.
Personer med ROP lidelser
Hver fjerde som er bostedsløs er en person med ROP lidelse (samtidig rus og psykisk lidelse. Det har vært en nedgang i antall bostedsløse med ROP lidelser. Kommunene melder allikevel om at de har problemer med å finne egnede boliger for denne gruppen
Bostedsløse familier
Selv om de fleste bostedsløse ikke har omsorg for barn er det noen som har samvær med barn. Det er uovekkende at minst 142 barn er registrert bostedsløse på det aktuelle tidspunktet.
Bostedsløse barnefamilier er i hovedsak identisk med gruppen foreldre som har omsorgsrett. Gruppen utgjør 112 foreldre. Antall barn er 142. Men for mange av foreldrene er antall barn ikke oppgitt, og det antas å være flere barn enn de 142.
Sitat fra rapporten.
Ulike forklaringsmodeller
Det er i hovedsak to forklaringsmodeller som benyttes når en skal forklare bostedsløshet; individuell eller strukturell forklaringsmodell.
Med individuell forklaringsmodell handler det om egenskaper ved den enkelte som forklarer årsaken til bostedsløsheten. Det kan være f.eks rusavhengighet eller kriminell adferd.
Strukturell forklaringsmodell handler om forhold i samfunnet, økonomiske nedgangstider, fattigdom, arbeidsløshet, høye boligpriser eller mangel på velferdsordninger. Det er sjelden slik at det er enten eller, men de kan spille en rolle sammen.
Fagrådet i referansegruppen
Fagrådet har vært representert i NIBRs referansegruppe ved leder Jan Gunnar Skoftedalen.
