Kommunen har koblet implementeringen av musikkterapi til sin recovery-orienterte praksis.

Det viktigste grepet er faste stillinger
Mestringsenheten i Sandnes kommune har hatt musikkterapitilbudet i tre år, først med en 100% prosjektstilling fordelt 50/50 ruskonsulent og musikkterapeut. Etter fire måneder ble dette endret til en 100% fast musikkterapeutstilling. Etterspørselen var imidlertid så stor at fra 1. januar 2019 ble tjenesten styrket med ytterligere en fast musikkterapistilling. De to musikkterapeutene i Sandnes er Sofie Hjertvik og Tarjei Øvrelid (bildet).

Lederne som har gjort utviklingen av tilbudet mulig er rus- og psykisk helsesjef Trude Lønning og avdelingsleder for Mestringsenheten Bente Lyse. Trude Lønning er i tillegg styremedlem i Fagrådet.

Både lederne og ansatte understreker i rapporten at grepet med faste stillinger er viktig for å få musikkterapi til å bli en integrert del av tjenestetilbudet. I tillegg nevner de en rekke råd og tips om blant annet tilhørighet i tverrfaglig team, egnede lokaler, motstand, ansvar og vekselvirkninger.

Sandnes kommune hadde 77 959 innbyggere per 2. kvartal 2019, og har vokst med nærmere 50 000 innbyggere de siste 50 årene. Mestringsenheten er kommunens hjelpetjeneste innen rus/psykisk helse, og består av sju underavdelinger.

Erfaringsrapporten fra Sandnes beskriver to viktige kunnskapssøyler innenfor musikkterapi;
1. Innbyggeres erfaringer med ulike musikkterapitilbud
2. Gode implementeringsgrep for å etablere faste musikkterapistillinger i en kommunal enhet for rus- og psykiske helsetjenester

Vi får mange spørsmål om råd og tips knyttet til implementering av musikkterapi i en avdeling eller tjeneste og håper rapporten kan være nyttig på flere måter.

I 2020 kommer en egen etableringshåndbok om musikkterapi i rus- og psykisk helse som vil inkludere noen av erfaringene fra Sandnes sammen med erfaringer fra andre kommuner, fra spesialisthelsetjenesten og fra musikkterapi i FACT-team (Flexible Assertive Community Treatment).

Rapporten står i en større sammenheng
I april i år intervjuet Anne S. Selbekk fra KoRus-Vest Stavanger og Torhild Kielland fra Fagrådets sekretariat nær førti ansatte og innbyggere i Sandnes om erfaringer med musikkterapi, samarbeid og nytte.

Erfaringene er nå samlet i en rapport, som er den sjuende i rekken med erfaringer fra musikkterapi i rusfeltet. Alle sju er forankret i et nasjonalt kompetansenettverk. Fra før er det publisert to rapporter fra Fredrikstad kommune, en fra Sør-Odal kommune, en fra Oslo kommunes Uteseksjon og to fra Hjellestadklinikken i Bergen. Gjennom disse rapportene har vi tilsammen intervjuet 85 innbyggere/pasienter og over hundre fagansatte og ledere.

Hvor nyttig har det å delta i musikkterapi vært for innbyggerne i Sandnes?
Erfaringene med musikkterapi er samlet inn ved hjelp av strukturerte og semi-strukturerte intervjuer. Intervjuene inneholdt både spørsmål i forhold til en gitt skala og mer åpne spørsmål. På spørsmålet om nytte svarte respondentene med et gjennomsnittsskår på 9,45 der 10 var maks på skalaen. Skåren peker på at alle respondentene uttrykte at musikkterapi har svært stor nytteverdi for dem.

For meg har det hatt veldig mye å si. Jeg var så distansert fra følelsene mine da jeg begynte med musikk. Jeg kunne fortelle om traumatiske ting uten at jeg kjente på følelsene. Jeg klarte ikke å koble de to i lag. Jeg kunne grine, men aldri sånn – jeg hadde så komplisert forhold til følelser. Musikken har vært kanalen inn og som har åpnet opp og gitt meg et mer normalt følelsesliv.
Innbygger om musikkterapitilbudet i Sandnes

Flere beskriver musikkterapitilbudene som et høydepunkt i uka, noe de ser fram til, som gir mening, tilhørighet og mestringsopplevelser. Respondentene uttrykker at musikkterapi har flere positive ringvirkninger i forhold til individuelle bedringsprosesser. Flere forteller om bedring av psykisk helse, nedgang i bruk av rusmidler og at de får hjelp til å
bearbeide og regulere følelser.

Noen beskriver konkret hvordan musikkterapi hjelper dem til å jobbe med angst og traumer. Gruppetilbudene gir grobunn for sosialt fellesskap og å bygge nytt nettverk. Respondentene vektlegger at de blir hørt og respektert. Flere mener at musikkterapi er viktig for å opprettholde struktur i hverdagen – det å ha noe å gå til som gir mening.

Musikkterapitilbudene gir også innbyggerne en helt konkret opplevelse av mestring, gjennom å lære noe nytt, tørre å spille for noen og gleden over å gjennomføre noe de har planlagt. Noen beskriver at slike opplevelser har direkte overføringsverdi til livet utenfor musikkrommet, og hjelper i forhold til å løse oppgaver i hverdagen. De trekker frem hvordan musikkterapien representerer mot, håp, innhold og mening i livene deres.

Eksempler på hva musikkterapeutene i Sandnes tilbyr er:
– Lytte til musikk (ved individuell oppfølging og ut fra brukerens ønske)
– Sang/korsang
– Bandøvelser/-grupper
– Lære noter
– Kurs i ulike instrumenter
– «Jamming», improvisasjon
– Skrive tekster
– Lage melodier
– Lage beats
– Lydteknikk/miksing
– Rigging av utstyr til konserter/prosjekt

Klikk her for å lese hele rapporten