Tilbudet varierer fra enhet til enhet, men betyr i hovedsak at elevene bor i en vanlig bolig med tett oppfølging. Elevene øver på å styre egen økonomi, innkjøp, matlaging og holder orden i boligen. I tillegg skal de følge opp dagtilbud som skole eller jobb. Gjennom botreningen skal elevene kunne trene på å mestre psykiske plager, stress, ensomhet og isolasjon. Botreingstilbudet har nå blitt undersøkt av forskerne Hilgunn Olsen og Mikael Julius Sømhovd i Tyrili Forskning og Utvikling.

I rapporten «Evaluering av botrening i Tyrili» kommer det fram at elevenes største utfordringer kan oppsummeres slik:
•    Meningsfull dagaktivitet
•    Økonomi
•    Familie, venner og fritidsinteresser
•    Avstå fra rusmidler

Som kjent er det mer enn selve rusproblemet elevene må jobbe med i behandling og i overgangen til et annet hverdagsliv.  Forskerne peker spesielt på én utfordring som særlig peker seg ut; ensomhet. Ensomhet blir ofte nevnt av brukerorganisasjoner som Fagrådet har dialog med. Senest på Rusforum Innlandet sist uke der tre ulike brukerstyrte sentra var representert sammen med flere brukerorganisasjoner, ble ensomhet adressert som den største utfordringen etter behandling. Vokalist Morten Sommerbakk i rockebandet Gatens Evangelium presiserte dette sterkt da han beskrev "Det er skamlett å bli rusfri, - det er livet etterpå som er vanskelig". Det å finne mening, - noe som en kan fylle tomrommet med, var Sommerbakks  resept på hva som måtte til. For egen del var bandtilhørigheten, å jobbe som musiker og ha muligheten til å skrive og dele tekster med publikum det som ga han mening og retning på livet.

Elevene ved Tyrili sier at ensomhet er helt sentralt. - De blir sittende og se i veggen sier forskerne i Tyrili. Det er viktig at hjelpere i bydeler og kommuner, der folk skal bo, er tett på i starten etter en utskrivelse fra behandling eller en løslatelse.  Da er det investert mye i lang tid, men mye kan være bortkastet om folk blir så ensomme at det gamle miljøet anses som en bedre løsning enn ensomheten. Tyriliforskerne mener at dette er det viktigste, - at en underveis i behandling kobler folk på hva som skal være innhold i ny hverdag og hvem som skal hjelpe dem i overgangsfasen.  Pasientene trenger mye oppfølging i en kort, intensiv og ofte kritisk periode.