Luke 20 er Avdeling rus og avhengighet (ARA), Akershus Universitetssykehus (Ahus). ARA Ahus har hele ni underliggende enheter. 

Siden julekalendere bare inneholder 24 luker, har vi gjort et utvalg som skal representere både by og land i Norge og også representere mangfoldet blant våre medlemmer. Vi har stilt virksomhetene fire spørsmål som vi håper kan skape både refleksjon og inspirasjon.

ARA Ahus:

Hva burde folk i rusfeltet vite om dere?

ARA Ahus er en stor aktør nasjonalt innenfor fagområdet rus- og avhengighet i spesialisthelsetjenesten. Organisasjonen dekker et betydelig geografisk areal, med både svært urbane og mer landlige områder. Det bor et høyt antall mennesker i opptaksområdet og den demografiske variasjonen i befolkningen kan hevdes å representere noe i nærheten av et gjennomsnitt for landet som helhet.

Avdelingen har til sammen 5 poliklinikker og 4 døgnenheter, og vi har en rekke medarbeidere som både hver for seg og samlet har solid og bred kompetanse. Ikke bare har våre medarbeidere solid og bred kompetanse, de har også et engasjement for pasientgruppen som det står enormt stor respekt av.

Hva er dere aller mest fornøyd med å ha fått til?

Gjennom mange år har ARA Ahus jobbet med å etablere en omforent grunnmur for driften vår. Forankret i vår visjon om behandlingsforløp preget av helhetlige, enhetlige og integrerte tjenester – HEI i ARA som vi kaller det – har vi utarbeidet et felles verdigrunnlag som skal prege tjenesteutvikling og gjennomføring i hele organisasjonen.

På den måten ønsker vi å sette pasienten i fokus og sørge for at de tjenestene som tilbys ved våre ulike seksjoner har minst mulig uønsket variasjon. Et godt eksempel på at vi er i ferd med å lykkes med dette ambisiøse prosjektet, er hvordan våre fem poliklinikker sammen har utarbeidet en felles modell for oppstart pakkeforløp. Gjennom utarbeidelse og implementering av denne modellen, har vi lykkes med å sikre enkel og veldig rask tilgang til polikliniske tjenester, svært lav avvisningsprosent, svært høy andel gjennomførte basiskartlegginger innenfor anbefalt forløpstid og en stadig økende andel gjennomførte evalueringer og etablerte behandlingsplaner. Vi har grunn til å tro at pasientene våre er svært fornøyde med denne måten å starte poliklinisk behandling på.

Hvilke satsningsområder og «nyttårsforsett» har dere for 2022?

Vi skal gjennom neste år jobbe videre med å forbedre vår enhetlige modell for oppstart pakkeforløp, samt andre tjenestetilbud vi tilbyr.

Det store fokuset  kommer imidlertid til å rettes mot kompetansen hos våre medarbeidere!

Vi har besluttet å gjennomføre et kompetanseløft som skal sikre at de ansatte opplever å ha kompetanse som er etterspurt, verdsatt og nyttig. Dette innebærer at vi som organisasjon må ha et bevisst forhold til kompetanse både ved utlysning og ansettelse, i forbindelse med nyansattopplæring, samt ved kompetansehevende tiltak i ansettelsesperioden for øvrig.

Et bevisst forhold til kompetanse innebærer også at vi parallelt med utvikling av tjenester, som skal understøtte ARA sitt verdigrunnlag, arbeider systematisk og kontinuerlig med kartlegging av kompetansebehov og iverksettelse av målrettede kompetansehevende tiltak.

Hvis dere var kongen av rusfeltet – hva ville dere tatt tak i først?

Hva vi først ville tatt tak i hvis vi var «kongen av rusfeltet», er et veldig vanskelig spørsmål å svare på. Fagfeltet er mangefasettert med en rekke ulike tjenesteytere innenfor mange ulike tjeneste- og forvaltningsnivåer.

Det har vært en rivende utvikling i fagfeltet gjennom mange år, bl.a. i form av økende kunnskap, nye faglige retningslinjer og standarder, samt nødvendige samhandlings- og samarbeidskrav.

Fortsatt mangler det imidlertid en god del grunnleggende avklaringer, f.eks. knyttet til grenseoppgangen mellom omsorgs- og helsetjenester og mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenestens oppgaver og ansvar.

I tillegg, er det stor variasjoner i hvordan tverrfagligheten i TSB organiseres og praktiseres. Mangel på slike avklaringer kan føre til at det blir vanskeligere å utfylle hverandres tjenester og at ulike tjenesteytere ikke klarer å «dra lasset i samme retning». Konsekvensen for pasientene kan i verste fall bli at tjenestene de mottar ikke gir den effekten man kunne ønske. Vi har ikke noe fasitsvar på hvordan disse utfordringene skal løses, men vi tenker at dette er viktige avklaringer å ta tak i.