Denne uka skrev erfaringskonsulent Silje Mack et innlegg i Oslodebatten som flittig har blitt delt i sosiale medier - med god grunn. Hun peker på noen viktige blindsoner i hvordan samfunnet unnlater å ta ansvar for ruspolitikk og behandling av folk med rusproblemer.

Jeg vokste opp i Oslo, og gjennom hele min oppvekst var såkalte tunge rusavhengige og de åpne rusmiljøene en del av bybildet. Jeg tok for gitt at det var sånn det var – at alle storbyer hadde store grupperinger av personer som vandret rundt i lidelse og uverdige forhold med hele byen som publikum. Det var narrativet jeg ble fremlagt – at disse (narkomane) menneskene velger å leve slik, og at når de dør så har de kun seg selv å takke.
Silje Mack.

Fra straff til hjelp

Som kjent, gjennom rusreformdebatten "fra straff til hjelp", vet vi at mange land har gjort viktige, menneskerettslige grep for å redde liv, redusere stigma og hindre utenforskap for folk med rusproblemer. Nederland lyktes med sine politiske og faglige grep i å stanse rekrutteringen til heroin. De organiserte hjelpetilbudene på en helt ny måte og fikk flyttet folk vekk fra gata og inn i ordnede forhold. 

I Norge fortsetter debatten om de åpne rusmiljøene i media, men etter å ha levd flere tiår som dehumaniserte skrekkeksempler i Oslos gater er stigmaet komplett, noe som tydelig illustreres i holdningene som florerer i samfunnet. Nærmest alt av skadereduserende og verdighetsskapende tiltak motarbeides i det lengste, for «vi kan jo ikke tilrettelegge for at noen bruker ‘narkotika’».
Silje Mack.

Temaet griper inn i hva vi vil diskutere i webinaret 4. februar med overskriften; Er regjeringens reformer svar på rusreformens svakheter? Webinaret er gratis og streames på vår YouTube-kanal og vår Facebook-side @rusfeltet.

Noe å lære for Norge? 

Som Silje Mack understreker hadde Nederland en svært framoverlent ruspolitikk for 30 år siden og har viktige grunnholdninger for sitt arbeid.

It is all about education to the people and harmreduction.
Dr. Peter Greeven, forsker og sjefspsykolog ved Novadic- Kentron i Vught i 2019

Et viktig poeng i dette er å holde fast i rusfaget og sentrale prinsipper kontinuerlig - og ikke lene seg tilbake. Ved politiske skifter kan vinden snu. Det erfarte vi da Fagrådet besøkte Nederland i 2019 - og oppdaget at de på enkelte områder opplevde ruspolitisk stillstand, paradokser og motsetninger. Fagfolk vi møtte pekte på ny konservativ politikk som årsak til det de kalte "ruspolitisk parkering". De mente at hele helsesystemet de siste årene var blitt overregulert etter endringer i finansieringen av helsesystemet, noe mange her i Norge også vil kjenne igjen som argumenter i den ruspolitiske debatten.

Under besøket i 2019 stod Norge midt i oppstarten av prosjekter med heroinassistert behandling (HAB) og debatten og ny rusreform. Siden den gang er rusreformen stemt ned av regjeringspartiene, mens to tilbud om HAB er åpnet i Oslo og Bergen. 

Prosessene i Nederland har vært svært forskjellig fra den norske, men det er all grunn til å la seg inspirere av de grunnleggende menneskerettslige prinsippene som mange av tilbudene i Nederland signaliserer. Det er også grunn til å se nærmere på erfaringene de har gjort seg knyttet til samspillet mellom kjøp, bruk og salg i et illegalt og komplisert marked.

Kulturelle og ruskulturelle forskjeller mellom Norge og Nederland

Nederland har en lang ikke-injiserende ruskultur, ofte forklart med at mange brukere har sitt kulturelle opphav i deler av verden der injisering står lavt i kurs. Et stort flertall av rusavhengige i Nederland røyker derfor heroinet framfor å injisere, i motsetning til norsk ruskultur der flertallet av heroinbrukere injiserer.

På klinikkbesøkene i 2019 fikk vi mange spørsmål om hvorfor rike Norge har en så stor gruppe marginaliserte brukere som injiserer heroin framfor å røyke den. En av studieturdeltakerne mente at dette kan henge sammen med det sterke stigmaet som umiddelbart festes til folk som ruser seg i Norge. Opplevelsen av utenforskap kommer raskt og gapet mellom rusbrukere og andre blir kanskje større i vår kultur. Dermed kan veien bli kortere til marginal livsførsel. Sverre Nesvåg ved KORFOR forklarte på sin side fenoment med pris. Heroin har vært dyrt i Norge sammenlignet med lenger sør i Europa og brukere har valgt injisering for å oppnå maks effekt.

Stadig færre bruker gateheroin i Nederland og klinikkene merket i 2019 at gjennomsnittalderen økte (50-55 år) og at antall personer som var avhengige av heroin gikk nedover. Dette samsvarer med hva LAR rapportene fra Norge også beskriver.