Økningen i henvendelser har så langt i 2020 økt med 52 prosent sammenlignet med samme periode i 2019.

Hvordan skal vi forstå økningen?

Akan vet ikke årsaken til økningen, men antyder at samfunnsutviklingen knyttet til illegale rusmidler kan påvirke. De siste årene har de nådd ut med sine veiledningstjenester til stadig flere bedrifter, men selv om antall henvendelser generelt øker, har trenden med illegale rusmidler økt jevnt i mange år.

Det er ulike vinkler som kan være nyttig å se på i denne utviklingen, blant andre økt kunnskap om rusmidler, samfunnsutvikling, bekymring og økt avdekkingskompetanse.

Økt kunnskap og samfunnsutvikling: Både Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Rustelefonen og andre aktører har de siste årene lagt vekt på nøktern og objektiv informasjon om illegale rusmidler framfor en moralsk pekefinger. Dette har gitt befolkningen et annet kunnskapsnivå som igjen kan påvirke holdninger hos både ledere og ansatte.   

Avdekkingskompetanse: Større oppmerksomhet i medier og politiske diskusjoner knyttet til informasjon, avkriminalisering og hjelpetiltak - kan bidra til å senke terskelen for å snakke om rusmidler - og ledere tør kanskje både å se og å spørre mer konkret enn tidligere. Om vi ser på tallene på denne måten er det ikke åpenbart at det er en økt bruk, men like gjerne et mer ærlig bilde av folks bruk av rusmidler.  

Bekymring: Over halvparten av henvendelsene til Akan, hvor type rusmiddel er oppgitt, dreier seg om cannabis, men saker om amfetamin og kokain er også vanlig. Den ansatte er oftest en ung mann i tjueårene. Noen mener at terskelen for bruk av illegale stoffer har blitt lavere de siste årene og kjenner på bekymring når tallenes tale er såpass markant. Det kan, i denne sammenheng, være lett å havne i "flertallsmisforståelsen" der en tror illegale rusmidler har blitt mer vanlig enn det statistikk og befolkningsundersøkelser faktisk viser. Fakta fra undersøkelser forteller at flere enn før bruker illegale stoffer, men flertallet har aldri brukt eller prøvd illegale stoffer. 

Det Akan erfarer er svært interessant. Arbeidstakere speiler på mange måter samfunnet og vi håper Akan vil finne mer ut av sammenhengene i tiden som kommer. Økt antall henvendelser om illegale rusmidler kan handle om økt bruk, men like gjerne om større åpenhet, mindre skam og/eller større kunnskap. 

Mange dilemmaer for arbeidsgivere

Fagleder i Akan Camilla Lynne Bakkeng forteller at arbeidsgivere har flere dilemmaer under koronasituasjonen enn til vanlig - knyttet til hvordan de skal følge opp ansatte de er bekymret for. Mange lever med hjemmekontor og strever med å få til gode, digitale, uformelle samtaler.

Koronasituasjonen krever at vi må lede på en ny måte. Ikke alle har gode rutiner for informasjonsflyt og struktur. En leder må være mer på nå - ikke overlate ansvaret til den ansatte. Lederen må sette temaer på dagsorden og ta samtalen - med kameraet påslått. 
Camilla Lynne Bakkeng

Mange ledere har liten eller ingen erfaring med illegale rusmidler og formidler usikkerhet knyttet til ansatte som forteller om bruk. Det faktum at narkotika er illegalt er krevende i seg selv, sier Bakkeng, og frykten for potensielt store konsekvenser slår raskt inn hos ledere, men også hos ansatte. 

Et annet dilemma for ledere er ansatte som åpent forteller om bruk, men som ikke ser problemet med det, selv om arbeidsinnsatsen tydelig er påvirket av bruken. Dette gjelder i like stor grad alkohol som illegale rusmidler, sier Bakkeng, men brukerne av illegale stoffer er oftere yngre og i starten av et yrkesliv - og har mye å miste om ikke lederne tilbyr hjelp. 

Direktør i Akan kompetansesenter, Elisabeth Ege sier i en pressemelding at til tross for at sakene ofte er komplekse, er tilbakemeldingene fra norsk arbeidsliv at det er lettere å få til en åpenhet om bruk av illegale rusmidler enn problematisk alkoholbruk. Når den som har problemet raskt får oppfølging, er prognosen ofte meget god. God dialog og samarbeid mellom arbeidsplassen og hjelpeapparatet underveis, er en forutsetning for å lykkes 

Akan kompetansesenter er en ideell organisasjon som eies av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og staten. Virksomheten finansieres av staten ved Helsedirektoratet, LO, NHO, samt egne kursinntekter.